Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Motstandere av datalagringsdirektivet vil ta saken til Høyesterett og Strasbourg

Georg Apenes stiftet «Digitalt personvern» for å skaffe penger til å prøve datalagringsdirektivet. Med 600.000 kroner på konto slår han fast at det blir rettssak.

-Dersom direktivet innføres, vel å merke, sier Apenes.Les også: Frykter datalagringsdirektivet vil sinke bredbåndsutbyggingen i Utkant-Norge

Den tidligere direktøren i Datatilsynet meldte seg ut av Høyre i protest mot at de var med å banke datalagringsdirektivet (DLD) gjennom i Stortinget sist vår. Han bruker pensjonisttilværelsen til å forberede kampen mot det han kaller «mistenkeliggjøringen av hver enkelt nordmann».

Med seg i styret for «Digitalt personvern» har han blant andre Anders Brenna. Han var leder i «Stopp datalagringsdirektivet» og en av de fremste DLD-motstanderne.

Les også: Stortingspolitikere drapstruet etter DLD-vedtak

Brenna sier at målet er å samle inn to millioner gjennom kronerulling, men at milepælen var ved 500.000 kroner.

-Da visste vi at saken kunne bringes inn for første rettsinstans.

Organisasjonen venter at saken vil gå til Høyesterett. Dersom de ikke vinner helt og holdent der, vil menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg være en mulig finalearena.

Les også: Utvalg ber staten ta datalagringskostnadene-Det er viktig for oss å være seriøse og kunne stå løpet hele veien. Derfor er målet to millioner kroner, sier Brenna.

Apenes sier at de kunne startet rettssaken i morgen om det var aktuelt. Det blir det ikke før direktivet er implementert. Da vil organisasjonen finansiere en enkelt telekundes sak. Lovvedtakets holdbarhet etter Grunnlovens og Den europeiske menneskerettskonvensjons (EMK) beskyttelse av retten til fortrolig, privat kommunikasjon og retten til ytringsfrihet, vil være tema for rettsprøvingen.

Å prøve direktivet i retten ikke er et særnorsk fenomen. I både Tsjekkia, Romania og Tyskland har implementeringen blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstol i landene.

Symbolske summer

Annonse

Det er mange som har bidratt med donasjoner, om lag 600. Ifølge Brenna og Apenes er det viktig for legitimiteten.

Flere av summene som har rullet inn på «Digitalt personvern» sin konto peker seg ut. To av dem fordi de er mye større enn de andre, henholdsvis på 100.000 og 25.000 kroner. Andre fordi de er ladet med symbolikk: 1984 (tittelen på George Orwells dystopiske roman om overvåkingssamfunnet), 1337 (leet; av ordet elite, et alternativt alfabet som er en gjenganger innen dataspill- og nettfora).

- 1984 er en gjenganger, der er mange binærtall og også postnummeret til etterretningstjenesten. Det største beløpet er gitt av en privatperson. Det kom i juletida og han hadde bare skrevet under med «Hilsen anonym julenisse», sier Brenna.

Som førstepremien i Lotto

Han sier at kampen mot Datalagringsdirektivet er viktig av prinsipielle grunner, og han viser til eksempler på at lagrede data er misbrukt i skilsmissesaker i utlandet.

- Vi må kjempe for prinsippet. Det er ikke sannsynlig at du utsatt for misbruk, men det er sannsynlig at noen blir, sier Brenna. Han sammenligner det med noe de fleste nordmenn har et forhold til.

- Det er ikke sannsynlig at du vinner førstepremien i Lotto, men noen gjør det hver uke.

Neste artikkel

Politikere rystet over masseskyting i Oslo