Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mer enn 60 prosent sier nei for tredje måned på rad

For tredje måned på rad måler nei-siden over 60 prosent. Kun én gruppe i statisikken har et knapt ja-flertall.

Høyrevelgerne står mellom nei-siden og total dominans på Nationen og Klassekampens siste EU-barometer. Blant partiets velgere er 47 prosent for og 42 prosent mot - men alle andre grupper er det til dels klare nei-flertall. Totalt sier 62 prosent nei og 26 prosent ja. Heming Olaussen fra Nei til EU er glad for resultatet. Barometeret er laget av sentio på oppdrag for Nationen og Klassekampen.

- Det er særlig gledelig at de under 30 er såpass negative, sier han.

63 prosent i denne gruppen sier nei, mot 22 prosent ja.

- Ja-siden har jo prøvd å bruke argumentet om at det er lenge siden forrige gang, og at generasjonene som kommer også må få prøve seg. Da sier jeg: Vær så god.

Leder i Europeisk Ungdom, Anne Margrethe Lund, er ikke overrasket over resultatet.

- Vi har sett trenden den siste tiden. En av årsakene er en stemning i media hvor det ensidig fokuseres på hva som ikke fungerer i EU. Da får vi en vanskelig kamp med å forklare hvorfor medlemskapet er en god idé.

Framgang i EuropaFor det går også framover i Europa. Den tyske økonomien vokste med 2,2 prosent fra første til annet kvartal i år, ifølge ferske tall fra Tysklands statistiske sentralbyrå Destatis. Det er rekordhøyt. I forrige uke la Eurostat fram tall som viste at EU kunne notere en vekst på 1 prosent i andre kvartal, den sterkeste veksten i EU siden 2007. Nettopp derfor er Olaussen overrasket over at nei-siden ligger såpass høyt.

- Jeg hadde forventet at vi hadde kommet lenger ned til normalsituasjonen de siste årene, 55 prosent nei og 35 prosent ja. Disse tallene kan tyde på at forspranget er i ferd med å etablere seg på et høyere nivå.

Lund mener at ja-siden må ta tak i de positive utviklingene innad i EU, og argumentere både ut ifra solidaritet og egeninteresse for å snu tendensen.

Annonse

- Det er viktig å vise internasjonal solidaritet og være med på det europeiske prosjektet. Men vi er også tjent med det, vi er avhengige av at det går bra i EU. 80 prosent av norsk eksport går dit, og den dagen de ikke har råd til å kjøpe våre varer, sliter vi.

Venter på EØS-debattBegge sider venter nå på den kommende EØS-utredningen og en debatt om den avtalen. Lunde tror nei-siden kan få problemer med å holde seg samlet.

- Hvis folk begynner å se hva som er konsekvensen av å ikke være med i EØS tror jeg tallene hadde sett annerledes ut.

- Heming Olaussen ønsker å erstatte EØS-avtalen med en bilateral handelsavtale mellom Norge og EU. Tror du det går hjem hos det store nei-flertallet?

- Jeg verken tror eller håper det. Olaussen bør se hva EU sier om saken. De er ikke interessert i å holde i enda en bilateral avtale. Og i Sveits, hvor det er en slik holdning, er ikke stemningen god, sier hun.

Landets president, Doris Leuthard ønsker at Sveits skal få en enklere utgave av EØS-avtalen. Forholdet mellom Sveits og EU er regulert av 120 bilaterale avtaler, men det finnes ikke mekanismer for å avgjøre konflikter. Landet fikk tidligere i sommer beskjed fra EUs president Herman Van Rompuy om at EU ikke ønsker å skreddersy nye avtaler for Sveits. Men Olaussen holder fast på at Norge vil ha et godt forhandlingsutgangspunkt i en slik situasjon, og er innstilt på å overbevise tvilerne om det.

- EU er veldig opptatt av forsyningssikkerheten på olje og gass, og ønsker på ingen måte å kun basere seg på Russland. Så vi har forhandlingskort, men vi må jobbe for å skape politisk vilje til å legge vekt bak kravene.

Neste artikkel

Støre om demonstrasjonene: – Viser hva som står på spill