Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mattilsynet får refs etter slakt av usporbare storfe

Dyrene skulle vært destruert, men Mattilsynets regionkontor godtok at flere titall umerkede storfe ble sendt til slakt. Vedtaket får krass kritikk fra Matmerk.

I retten la Mattilsynet fram bilder av avmagrede dyr. Foto: Mattilsynet
I retten la Mattilsynet fram bilder av avmagrede dyr. Foto: Mattilsynet

Både norske regler og EØS-reglene slår fast at usporbare dyr ikke skal godkjennes som menneskeføde. Likevel godtok Mattilsynet i Øst-Hedmark at over 100 umerkede og mangelfullt merkede storfe ble sendt til slakt da dyreholdet på en gård i Grue ble tvangsavviklet i desember 2013.

– Det som skjedde må være unntaket som aldri gjentar seg, og aller helst aldri skulle skjedd. Dette er ingen god sak for næringen her til lands, og vi må ikke oppleve flere slike tilfeller. Samtidig er det viktig å rydde godt på bakgrunn av erfaringene fra denne saken, sier KSL-sjef Tom Roterud i Matmerk til glomdalen.no.

Matmerk er en stiftelse opprettet av Landbruksdepartementet. Oppgaven er å sikre kvalitet og trygghet for bonde, industri og forbruker. Inspeksjoner på gårdene er en viktig del av arbeidet, og etter et besøk på gården i Grue for tre-fire år siden ga Matmerk beskjed til Mattilsynet om store mangler ved dyreholdet. Seinere har Mattilsynet mellom annet meldt at de blant levende dyr fant en død kalv som var spist på.

Under slike forhold er Roterud helt klar på at dyrene burde vært destruert og ikke levert til slakt. At både Mattilsynet og slakteriet kontrollerte dem nøye, er ikke godt nok, mener han og sier til lokalavisen at slik ikke vil bli godtatt om en tilsvarende sak dukker opp.

Inspektørene protesterte

Roterud får full støtte fra Mattilsynet sentralt. De ønsker ingen gjentagelse av at usporbart kjøtt blir menneskeføde, og i en e-post får regiondirektør Wenche Furuseth i Mattilsynet Hedmark og Oppland klar beskjed om at saken i Grue ikke skal danne presedens for framtidige avgjørelser.

Furuseth får også beskjed om at Mattilsynets inspektører skal ha tydelig støtte fra organisasjonen. Ifølge avisa Glåmdalen skyldes den tilføyelsen at Mattilsynets inspektører og veterinærer protesterte da vedtaket om destruksjon ble omgjort og dyrene i stedet ble sendt til slakt.

– Noen mener at vi var for snille da vi endret vårt vedtak om destruksjon, og som følgelig var til gunst for dyreeier. Men jeg mener at vedtaket ikke gikk på bekostning av mattryggheten, sier distriktssjef Siv Jorunn Nordlund i Mattilsynet Øst-Hedmark til glomdalen.no.

Annonse

Begrunnelsen hennes er at det ble foretatt en grundig vurdering der det lokale landbrukskontoret, veterinærer og apotek ble rådspurt. Rapporter fra kjøttkontrollen ved tidligere leveringer til slakt ble også gjennomgått, og dyreeieren bidro med notater og fotografier. Da dyrene så ble kjørt til slakteriet, fikk de umerkede dyrene produsent- og individnummer. Fødselsnummer og avstamning var derimot ikke mulig å framskaffe. Det ble også lagt vekt på at Mattilsynet kjente forholdene på gården godt og var sikre på at alle dyrene i besetningen var født og oppvokst på gården.

70 dagers betinget

Drøyt 200 kyr og kalver ble sendt til slakt da Mattilsynet tvangsavviklet dyreholdet på gården i Grue. Over 100 av dem manglet godkjente merker eller var utilfredsstillende merket. 61 var ifølge Mattilsynet ikke registrert i husdyrregisteret, flere hadde merker fra dyr som var solgt eller slaktet tidligere, og to var utstyrt med merker for sauer.

Bonden hadde gjennom flere år fått kritikk og pålegg fra Mattilsynet, og ble i mai 2013 varslet om at avvikling ville bli vedtatt. Datoen ble seinere fastsatt til 31. august. Bonden anket avgjørelsen, men fikk ikke medhold. Utover høsten fikk han flere frister for å samle dyrene og sende dem til slakt. Fristene ble ikke overholdt, og i desember ble dyrene hentet.

Mattilsynet la fram omfattende dokumentasjon av brudd på dyrevelferdsloven gjennom flere år da. Glåmdal tingrett behandlet saken i desember 2014. Bonden var ikke enig i kritikken og tilbakeviste alle anklager om dårlig dyrehold, og hans forsvarer ba om full frifinnelse.

Retten fant bonden skyldig på alle punkt i tiltalen. Dommen lød på 70 dagers betinget fengsel med en prøvetid på to år og 20.000 kroner i bot.

Neste artikkel

Forlot Mattilsynet etter tillitskrise: Harald Gjein skal styre de som forsker for Mattilsynet