Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Mat blir ikke billig av seg selv

Kineserne tar en Jesus: De gjør 10 kilo fisk om til 14. Klart det blir lønnsomt.

Vi har lenge trodd at det lønte seg å sende norsk fisk til Kina for filetering fordi arbeidskraften der er så billig. Men nå vet vi bedre. Forklaringen ligger i at kineserne tar en Jesus: De gjør 10 kilo fisk om til 14. Klart det blir lønnsomt. Om fisken metter flere, er et annet spørsmål.En kveld i forrige uke behøvde en ikke spise fisk til middag for å sette maten i halsen. Kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i ICA, sto i «min butikk», altså der jeg pleier å kjøpe fisk, og fortalte at han ikke ville servert barna sine den maten han selv selger i butikken. Mye av både kjøttet og fisken er behandlet med fosfater. Fosfat er riktignok en naturlig bestanddel i levende organismer. Men det pøses inn i maten for å øke vanninnholdet, holdbarheten eller for å få maten til å se fersk ut. Det behøver ikke være skadelig. Men vet vi det egentlig?

Ifølge ICA-direktøren er det kundene som vil ha disse fosfatfylte varene. «Kundenes ekstreme jag etter lavpris gjør at vi må tilby varer med lavt kjøttinnhold og mye saltvann. Vi blir målt på pris.».Prisfokuset overskygger dessverre veldig mye i den norske debatten om mat. Men at folk vil ha billig mat, betyr ikke at de vil ha usunn, eller i verste fall skadelig mat. Et sted på veien mellom forbrukernes billigjag og kjedenes ønske om å gi forbrukerne det de vil ha, trengs det et strengt og tydelig regelverk, og et Mattilsynet på offensiven.Selv om Brennpunkt-programmet om fosfatbruken har vakt debatt, var det egentlig ingen avsløring vi fikk se. Det kunstige høye vanninnholdet i kjøttdeig har vi lenge visst om. Det ble ekstra tydelig da vi en dag kunne kjøpe kjøttdeig merket «uten tilsatt vann». Det er også flere år siden enkeltprodusenter merket kjøttpåleggpakkene sine med «ikke tilsatt vann og fosfat». I 2007, da selskapet Tulip Norge ble etablert, brukte Torbjørn Tanem i Taga Foods/Tulip Norge mye spalteplass på å fortelle om deres konkurransestrategi. «Vi kommer ikke til å bli best i konkurransen om å sprøyte inn mest mulig vann i kjøttet for å få opp vekten. Det mener jeg er en grei opplysning til forbrukerne», sa Tanem. Et treffsikkert spark til konkurrentene. Det nye i Brennpunkt-dokumentaren var at matbransjen nå også investerer i utstyr for å sprøyte fiskeavskjær og kjøttrester inn i maten for å øke vekta. Guffent.Men forbrukerne lukker ørene. Vi vil heller ikke bruke tid på at mange andre varer vi putter i oss er juks og bedrag, eller at de i hvert fall har lite med navnet å gjøre. I lørdagens Nationen forklarte kvalitetssjef i Bjerke Spekemat og Delikatesse, Svein Myhre Andersen, litt om navnevalgene for produktene sine. «Villmarksbacon er et virkelig flott navn. Det gir assosiasjoner til skog og bål, og da må det være tykke skiver, ikke slike fruefine tynne skiver som i annen bacon», sa Andersen.La oss håpe villmarka er sunn og frisk som skogen selv. Det meste av annet bacon er tilsatt røykaroma, som består av fosfat, nitritt, sukker, erytorbat og stoffet med det flotte navnet Aro-Smoke 8056.Kan man lese, på pakningen eller i avisen, vet man at ferdigmat ofte er sammensatt av så mangt. Bergens Tidende hadde i fjor sommer en sak om noen ferdigprodukter og innslaget av E-stoffer. Sitronpepper består for eksempel av åtte ingredienser, inkludert potetstivelse og sukker. Pepper finnes ikke, det er faktisk salt som er hovedingrediensen. Sitronsmaken kommer fra sitronsyre og sitronpulver.

Annonse

Bearnaisesaus fra ICA er en annen klassiker som inneholder mer enn man tror. Hele 24 bestanddeler må til. Vi kan nevne for eksempel tapiokastivelse, delvis herdet palmeolje, natrium- og kaliumfosfater, natrium-glutamat, fargestoff og kunstig aroma. Ikke mange likheter med originalens rene rå­varer. Men det er denne maten folk vil ha. Vi er moderne, og vi forventer effektivitet. Pluss billig pris, kanskje først og fremst. At noe går tapt på veien, viktige ting som både smak og sunnhet, er det tydeligvis ikke mange som er opptatt av. Bortsett fra noen dager etter at et eller annet medium har fortalt oss det vi egentlig vet i klartekst. Som nå.I få dager framover vil selvsagt alle ha bedre kvalitet. Men prisen skal være like lav. Det forventes nærmest at matprodusenter har overnaturlige, bibelske evner. Men for de fleste er det umulig å trylle fram mat til tusener på sekunder. Både bønder og fiskere, kokker og foredlere, vet at pris og kvalitet hører sammen. De vet at billig mat betales et sted, enten av en underbetalt produsent eller gjennom tapt kvalitet. Problemet er at forbrukere flest ikke vil innse det.

Pernille Huseby er politisk redaktør i Nationen.

Neste artikkel

NHO Service og Handel ut mot anbudspraksis