Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Månelanding i skogen

Krisen i skogen handler om en av våre viktige naturressurser. Og om klima. Klima bør interessere Stoltenberg. Det gjorde det ?i alle fall før.

Norsk skogindustri er i krise. Union, Follum, Petterson og Tofte. Stolte fabrikknavn er blitt til dystre overskrifter. Listen er mye lengre. Det ryker ikke fra pipene, folk mister jobben. Skogeierne slutter å hogge tømmer.

Et rop stiger opp fra fabrikkene og skogene: Staten må inn! Hvor blir det av Stoltenberg og Giske? Politikerne stikker hodene dypt ned i verktøykassene og later som om de leter. De kommer opp igjen med sløve greip og runde formuleringer.Folk som har levd en stund, får grå bilder på netthinnen av statsbedrifter fra før i verden som drev med underskudd i evigheter, for å sikre arbeidsplasser, lokalsamfunn og fedrelandet. Det går et sukk over landet: «Aldri mer Jernverket i Mo i Rana».Er det annerledes med skogen? Kan staten spille en annen, konstruktiv og mer moderne rolle der?

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antallet ansatte i skogindustrien er mer enn halvert på 40 år. I begynnelsen av 1970-tallet arbeidet 46.000 personer i skogindustrien i Norge. I dag er det i overkant av 20.000.På Södra Cells cellulosefabrikk på Tofte mister 295 personer jobben hvis nedleggelsen blir en realitet. Tofte tar imot 25 prosent av all skog som avvirkes i Norge.

Det gikk bra i Skien, sier de som lot som de ville gjøre noe da Union sto for fall i 2005, men som likevel ble stående og se på at fabrikkportene stengte. Nesten alle fikk nye jobber i løpet av kort tid. Omstilling er sunt, gjentar de. Nød lærer naken kvinne å spinne.De har rett. Men dagens krise i treindustrien handler ikke bare om arbeidsplasser. Krisen handler også om naturressurser, om fornybar framtid, om hva vi gjør når oljen er slutt eller ikke lønner seg lenger. Det handler om klima. Klima bør interessere staten, og Stoltenberg. Det gjorde det i alle fall før.

«Et svik mot fotosyntesen.» Slik beskriver Johan C. Løken situasjonen i norsk treforedlingsindustri i gårsdagens Nationen. Løken er tidligere landbruksminister fra Høyre og i dag styreleder i Det norske skogselskap.Fotosyntesen. En uforglemmelig kunnskap fra skoletiden. En av de få gangene jeg fikk høytidsfornemmelse i klasserommet. Vi lærte om grønne planters evne til å gjøre sollyset om til energi, fange ødeleggende CO2 og forvandle det til livsnødvendig oksygen.Det er fotosyntesen alt liv avhenger av og som vår tids klimakamp handler om. Det er dette Løken mener vi svikter når vi lar skogen råtne på rot i Norge.

Og det er dette Per Olaf Lundteigen snakker om når han sier at tømmerstokken, som er den viktigste råvaren i norsk fastlandsindustri, binder store mengder CO2 gjennom fotosyntesen. I 2013 er skogens opptak av CO2 tre ganger utslippene fra veitrafikken.Ragnhild Borchgrevink, administrerende direktør i Viken skog, vil utvikle moderne trevirkeproduksjon på det nedlagte Follum. Hun satser på trevirkets bidrag til å løse matmangelproblemer og lette presset på jordbruksarealene i verden.«Bare halvparten av USAs landbruksareal går til dyrking av mat, resten går til dyrking av bomull og drivstoff», sa Borchgrevink til Nationen for en tid tilbake. Hun mener trevirke må erstatte mais som råvare for biodrivstoff. Og bomull kan erstattes av rayon og viskose som lages av cellulose fra trevirke.

Annonse

Både Løken, Lundteigen og Borchgrevink viser til Borregaard i Sarpsborg som har klart omstillingen til å bli et av verdens mest avanserte bioraffinerier for tømmer. Med moderne teknologi, kompetanse og ambisjoner, kan tømmerstokken gå inn i produksjon av kosmetikk, kjemikalier, plastprodukter, smøremidler, tannpasta og klær. Cellulose kan erstatte en lang rekke produkter som i dag lages av olje.Det kommer en tid da vi ikke lenger kan bruke oljen vår til alt som er nyttig og gøy. Det kommer en tid da vi er nødt til å erstatte det svarte karbonet med det grønne. Det er denne framtiden Jens Stoltenberg og den rødgrønne regjeringen må forberede. Da trengs det sunn skog, mye skog. Ikke bare i Brasil. Og det trengs penger til investeringer, forsking og økonomisk forutsigbarhet.

LO krever at Ap tar tak i treforedlingsindustrien. Jens Stoltenberg liker ikke å gi statlig støtte til industri som ikke lønner seg. Det er en klok skepsis. Men statsministeren var mer enn villig da han lanserte massiv økonomisk støtte til CO2-fangst på Mongstad.Jens Stoltenberg har innsett at CO2-rensing på Mongstad har mislyktes. Det blir ingen månelanding med petroleumsindustrien om bord.

Nå har Stoltenberg fått en ny sjanse. Moderne treindustri kan bidra til å erstatte olje og oljeprodukter. Men ingen kan lykkes med et månelandingsprosjekt i skogen heller, uten politisk vilje til å satse.

Drude Beer er kommentator i Nationen

Neste artikkel

Kvinnekamp for bedre helsetilbud