Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Laveste kornavling på 37 år - gjør det noe da?

I år har vi den laveste kornavlingen på nesten 40 år. Hvorfor er det et problem? Kan vi ikke bare importere korn? Så enkelt er det ikke. Nøkkelen til både matberedskap og matproduksjon basert på norske råvarer ligger i kornavlingene, skriver Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp på Landbruksbloggen.

I 1973 - for førti år siden, da Kongen tok trikken fordi bilkjøring var forbudt i helgene grunnet rasjonering av olje, gikk kornprisene gikk rett til værs. Da var kornarealet i Norge kun 2, 8 millioner dekar. Den gangen hadde vi politikere som tok krisa på alvor og besluttet å gjøre noe med saken. Med betydelig forbedrede rammebetingelser ble kornarealet i Norge økt fra 2,8 mill. dekar i 1975 til 3,7 mill. dekar i 1991. I dag, 40 år seinere er det norske kornarealet igjen tilbake på nivået fra midten av 70-åra. Det betyr at den produksjonskapasiteten som ble utviklet på 15 år fra 1975 og til 1991 nå er borte.

Hvorfor er dette et problem?

Fundamentet for en høy matproduksjon, økt selvforsyning og matberedskap i Norge ligger i at vi er i stand til å bruke hele det knappe jordbruksarealet til produksjon av mat og matråvarer. Enklere sagt: Kjøttet vi spiser og melka vi drikker  bør i hovedsak være basert på at dyra våre spiser norsk fôr for at vi skal kunne snakke om norskprodusert mat og reell matvareberedskap. Norsk kornproduksjon er en av bærebjelkene i norsk fôrproduksjon.

Skal en med troverdighet «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn»som det heter i Solbergregjeringens plattform, må norsk husdyrproduksjon i størst mulig grad baseres på norske ressurser, det vil si norsk korn og gras. Uten at det på ny blir lønnsomt å investere i jorda for å øke produktiviteten, vil norsk matproduksjon og beredskap fortsette å falle.

Hvorfor har nesten en fjerdepart  av kornproduksjonen falt bort de siste 20 åra?

Historien om norsk kornproduksjon beviser at politikk virker. Politikere får det de ber om når de legger rammebetingelsene for landbruket. I 1976 bestemte Stortinget seg for å øke norsk matkornproduksjon. Det ble vedtatt at kornarealet skulle økes med 600 000 dekar innen 1990. Dette målet ble nådd og vel så det. Omleggingen i 1991 var starten på en reversering av dette.

I 1991 besluttet Gunhild Øyangen (landbruksminister 1986-1996)å redusere kornprisen med ca. 1 krone per kilo og kompenserte dette delvis med et arealtilskudd. I dag, vel 20 år seinere ser vi resultatet. Svekkelsen i lønnsomheten i kornproduskjonen har effektivt sørget for at bruken av areal til kornproduksjon er betydelig redusert.

Administrerende direktør i Norske Felleskjøp en stilling han har hatt siden 1998.

Annonse

Avlingspotensialet i de norske  kornsortene som tilbys norske kornprodusenter blir ikke lenger tatt ut i praktisk korndyrking. Det skyldes at lønnsomheten i kornproduksjonen har utviklet seg slik at det ikke lenger er lønnsomt å investere i å holde produktiviteten oppe på et maksnivå. Lavere investeringer i jorda i form av grøfting og kalking har ført til at fra slutten av 1980- åra ser at avlingene pr dekar i kornproduksjon flater ut og de siste åra har avlingene pr dekar vært fallende.

Avlingsnivået henger også delvis sammen med nødvendigheten av å bruke stadig større og tyngre maskiner for å rekke over et økende areal med en krevende arrondering. Legger vi til de værmessige utfordringene som klimaendringene har forårsaket, og kobler dette med det laveste kornarealet på 40 år, har vi forklaringen på den laveste kornavlingen Norge har sett på 37 år.

Hva kan gjøres for å sikre økte kornavlinger i fremtiden?

Norsk husdyrproduksjon basert på importerte kraftfôrråvarer og brød bakt på importert matkorn gir ikke økt selvforsyning og økt matberedskap. Derfor må utviklingen reverseres.

Nå er vi svært spente på hvordan den nye Regjeringen vil møte disse utfordringene. På basis av Regjeringsplattformen mener vi at det vil bli utfordrende å snu denne utviklingen dersom både tollvernet og budsjettstøtten skal reduseres samtidigsom landbruket sentraliseres.  Men vi har merket oss at den nye regjeringen sier at de vil «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn».Det er positivt at Regjeringen vil «arbeide for en høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn», og vi har tro på at vi i fellesskap kan finne frem til gode løsninger. Dersom ideologien legges til side, og respekt for kunnskap og vilje til satsing legges til grunn, er mulighetene for snu den negative utviklingen i norsk kornproduksjon absolutt til stede. Det handler om politisk forståelse og vilje.

Om kort tid får vi vite hvem som får ansvaret for landbruket i den nye regjeringen. Vi vil invitere den nye ministeren til å presentere sine mål og visjoner for norsk landbruk på Kornkonferansen i januar 2014. Vi håper også han/hun vil ta seg tid til å høre på hva fagfolkene har av gode råd for å nå målsettingen om økt sjølforsyning.

Neste artikkel

Klima-eliten samlet i Stockholm