Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Landbruk og artsmangfold

Tapet av artsmangfold er alvorlig. Hensynet til bærekraft og artsmangfold må bestemme strukturen i norsk landbruk.

Ved stølen: Dyr på utmarksbeite er med på å sikre artsmangfoldet. Vang i Valdres. Foto: Hilde Lysengen Havro.

Hensynet til artsmangfoldet må sterkere inn i norsk politikk, og sterkere inn i norsk landbrukspolitikk. Trenden mot større og færre bruk må snus.

Landbruksnæringa er avhengig av Stortingets forståelse for betydningen av lokal matproduksjon. Det innebærer til dels sårbarhet og usikkerhet for norske bønder. Samtidig som demokratisk, politisk styring er «innebygd» i norsk landbrukspolitikk. Det innebærer et stort ansvar for storting og regjering. Det innebærer også store muligheter for å legge gode føringer for norsk matproduksjon.

I ei tid med både naturkrise og klimakrise, har våre folkevalgte et tyngre ansvar på sine skuldre enn noen gang.

Nå advarer FN om at artsmangfoldet på kloden er alvorlig truet. Dermed er også vår sivilisasjon og våre liv truet. Det kom fram da Naturpanelet (IPBES) presenterte sine konklusjoner i Paris lørdag: Av jordas åtte millioner arter, er en million arter truet. Om vi ikke stopper utryddelsen av arter, kollapser altså naturen selv.

Annonse

Naturkrisa er like alvorlig som klimakrisa, krisene henger sammen og må løses parallelt. Det hjelper lite å få ned utslippene, dersom naturen har kollapset underveis. «En gjennomgripende samfunnsendring må til hvis vi skal klare å restaurere og beskytte naturen vår», ifølge Naturpanelet. Panelet mener et «avgjørende tiltak» er å redusere ressursbruk og forbruk – og å anerkjenne betydningen av kunnskapen og verdiene til urfolk og lokalsamfunn. Naturpanelet peker altså på at prinsippet om lokal bærekraft må overvinne ideologien om et globalisert, liberalisert marked tuftet på ekspansjon.

Mat må mennesker ha. Mens industrilandbruket er en del av naturkrisa, så er småskalalandbruk og lokal bærekraft en del av løsningen. Her i steinrøysa Norge kan kun tre prosent av arealet brukes til korn- og grasproduksjon. Og, som det står i stortingsmelding nr. 11 (2016-2017): «Husdyrbeiting har vært en naturlig del av økosystemet i flere tusen år, og en virkemiddelbruk som fører til færre dyr på utmarksbeite vil ha negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet. I den nye nasjonale rødlista har nesten 35 prosent av de truede artene levested i kulturlandskapet.»

Under FNs konvensjon for biologisk mangfold har også Norge forpliktet seg til de såkalte Aichi-målene, globale mål for å stoppe tapet av naturmangfold innen 2020. Naturpanelet slår fast at utviklingen er kommet så langt at målene ikke nås. Mot 2030 kan det være mulig å nå målene, men det krever altså gjennomgripende samfunnsendring. For landbruket betyr det at strukturen i næringa må bestemmes av bærekraft og artsmangfold. Trenden mot større og færre bruk må snus.

Det bør landbruksminister Olaug Bollestad (KrF) merke seg. Det handler om skaperverket. Spørsmålet er om deltakelsen i en liberalistisk regjering er forenlig med sette hensynet til kloden fremst.

Oppsummert

Kraftig advarsel

1 Naturpanelets rapport viser at artsmangfoldet, og dermed menneskene, er alvorlig truet.

Norsk forpliktelse

2 Hensynet til bærekraft og artsmangfold må bestemme strukturen i norsk landbruk.

Bollestads utfordring

3 Spørsmålet er om deltakelsen i en liberalistisk regjering er forenlig med sette hensynet til kloden fremst.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Solbergs uakseptable morgengaver