Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kylling kan bli ny omega-3-kilde

Kylling kan bli like sunt som fisk. Om kylling spiser fôr med raps og linolje øker omega-3 fettsyrene i kjøttet, viser ny forskning.

Forskning: Professor Anna Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU). Hun sammenligner kjøtt fra kylling fôret med kyllingfôr tilsatt 4 prosent soyaolje mot tilsvarende fôr der soyaoljen var byttet ut med 2 prosent rapsolje og 2 prosent linolje. Det gir økt omega-3 nivå i kyllingkjøttet.
Forskning: Professor Anna Haug ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet(NMBU). Hun sammenligner kjøtt fra kylling fôret med kyllingfôr tilsatt 4 prosent soyaolje mot tilsvarende fôr der soyaoljen var byttet ut med 2 prosent rapsolje og 2 prosent linolje. Det gir økt omega-3 nivå i kyllingkjøttet.

Vi har alle opplevd barn med ville protester og høylytte æsj, når fisk havner på middagsbordet. Enkelte voksne, rynker også kraftig på nesa når de kjenner lukta av fisk.

Les kommentaren: Kan Dagros berge klimaet?

Fisk inneholder omega-3, noe kroppen trenger. I norsk kosthold får vi i oss for lite omega-3 og for mye omega-6.

I framtiden kan kylling bli en bedre kilde til omega-3.

Anna Haug er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Får hun det som hun vil, kan du spise kylling som inneholder mer omega-3.

Ved å la kyllinger spise fôr med raps- og linoljetilsetning kan mengden omega-3-fettsyrer øke. Selv om det aldri vil bli like mye som i fisk.

– Det er mer naturlig mat for en kylling å spise denne typen fôr. Jeg husker da jeg var jente, da gikk kyllingene rundt på tunet og spiste det de ville ha, som gress, frø og insekter. Fôret var derfor mer variert enn i dag, med mer omega-3 og mindre omega-6, sier Haug.

– Var kyllingkjøttet sunnere før, enn fra dagens soyaoljekylling?

– Kyllingene får bra sammensatt fôr i dag. Men ved å tilsette omega-3 rik raps- og linolje istedenfor soyaolje som er rik på omega-6, kan vi oppnå høyere helseeffekt, sier professoren.

Næringsinnholdet i melk, egg, kjøtt og fisk avhenger av fôret vi gir til dyret. Kyllingkjøttet påvirkes i forhold til hva kyllingen fôres med.

Norgesfôr driver med målrettet fôrutvikling og rådgivning. De produserer kraftfôrblandinger til blant annet fjørfe.

Harald Hetland, Utviklingssjef fjørfefôr hos Norgesfôr sier de har få betenkligheter ved å bruke lin- og rapsolje i kyllingfôr.

– Bruker vi hele rapsfrøet, ikke bare olja får vi et ennå bedre resultat. Da får vi med hele proteinet, sier Hetland.

– Er det noen utfordringer ved å bruke raps- og linoljetilsetning i fôr?

– Faglig sett er det ingen utfordringer, det kan være noe på pris. Logistikk er også en utfordring, må kunne klare å frakte flere ulike oljer samtidig. Det vil nok komme i orden over tid. Vi må også huske på at fjørfe er avhengig av omega-6, så det kan ikke fjernes. Men vi kan gjerne øke omega-3 mengden.

Vi har hatt produksjon med rapsfrø i verpefôr, det fungerte godt både produksjonsmessig og faglig sett. Pressrester fra Odelia produksjon i Østfold har vi også brukt i fôrproduksjon. Bi- effekten her er at vi får kortreiste ingredienser til fôret, sier utviklingssjef Hetland.

Forskingsprosjekt

I fire uker fikk 46 forsøkspersoner én porsjon kyllingkjøtt hver dag. Gruppen ble delt i to. Én fikk vanlig soyaoljekylling, den andre fikk raps/linoljekylling. Blodprøver, blodtrykk og vekt ble målt hos forsøkspersonene før og etter forsøket.

– Hvorfor et slikt forskingsprosjekt?

– Jeg er ernæringsfysiolog og har alltid jobbet mye med fett. I vanlig kyllingfôr blir soyaolje brukt som en fettkilde. Vi ønsket å sammenligne kjøtt fra kyllinger fôret med kyllingfôr tilsatt 4 prosent soyaolje mot et tilsvarende fôr der soyaoljen var byttet ut med 2 prosent rapsolje og 2 prosent linolje, sier Haug.

– Siden jeg jobber på Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, var det naturlig å gjøre et forsøk med kylling. Forsøket kunne vært utført på ku eller gris også. Valget falt på kylling, et utrolig fint forsøksdyr. Kylling er enklere, greiere og rimeligere, sier Haug.

Det ble brukt 600 kyllinger i forsøket. Tilsvarende antall storfe hadde tatt veldig mye mer plass. Kostnaden til forsøksdyr og fôr hadde også blitt mye høyere.

– Kyllinger vokser dessuten fort. Vi får mye informasjon fra et forsøk. Hvitt kjøtt er populært hos forbrukere. Kylling anses for å være sunt, men vi ser gjennom forsøket at det er enkelt å gjøre det ennå sunnere, sier Haug.

Ernæringsfysiolog Haug synes ikke det burde være lov å bruke kraftfôr som inneholder så mye omega-6 som i dag.

– Myndighetene bør kreve endringer i kraftfôret til husdyr, det vil føre til bedre helse både for dyret og oss som skal spise kjøttet, sier hun.

Klar forskjell

Resultatene etter forsøket var overraskende.

– Vi var spente på om vi ville oppdage noen forskjell. Etter fire uker med kylling på menyen, ble nye blodprøver tatt av forsøkspersonene. Prøvene viser at personene som spiste lin- og rapsoljekyllingene fikk høyere innhold av omega-3-fettsyrer i blodet. Dessuten et sunnere forhold mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer, sammenlignet med dem som spiste soyaolje kylling, sier Haug.

De som var med i forsøket er det fjernet navnet på, det er påkrevet i forhold til regler i humanforsøk.

Noen av forsøkspersonene sa at de gjerne kunne fortsette å spise kylling hver dag, mens andre var skikkelig lei etter fire uker med kylling på menyen. Kandidatene kunne gå ut av forsøket når de ville uten å oppgi noen grunn. Alle de 46 forsøkspersonene som deltok i forsøket fullførte. De fikk utbetalt 1000 kroner for å delta i forsøket, og de fikk pengene etter at siste blodprøve var tatt.

Omega-3 har betydning for hjerneutvikling, og for forebygging av kroniske sykdom som hjerte- og karsykdom, kreft, allergier, og gir grunnlag blant annet for god hjerterytme, mental helse og reproduksjonsevne.

Nordmenn spiser om lag fire ganger så mye kjøtt som fisk, selv om fisk inneholder mer av de lange omega-3 fettsyrene.

– Omega-3-fettsyrer fra fisk er en begrenset ressurs i verden, og det er mange som foretrekker å spise kjøtt i stedet for fisk. Derfor bør vi forbedre sammensetningen av kjøtt slik at innholdet av omega-3 fettsyrene er så høy som mulig, sier Haug.

«Norsk matrapsolje» er det eneste matoljeproduktet som baserer seg på norske råvarer, produsert i Norge. Det er ikke nok tilgang på norsk rapsolje om det skal brukes i fôr.

– Rapsolje må i tillegg importeres, da kan vi gjøre det fra våre naboland i øst. De har klima som egner seg for rapsdyrking i stor skala. Og det går ikke utover regnskog, sier Haug.

– Hva er dagens viktigste omega-3 kilde?

Annonse

– Fet fisk er den viktigste kilden her i landet. I enkelte andre land, som i Frankrike, går dyrene lenge ute på beite og spiser mye grasbasert fôr. Det fører til at franskmenn får i seg mer av de lange omega-3 fra kjøtt enn de får fra fisk.

Gras som fôr er en viktig kilde til omega-3.

– En del folk spiser ikke fisk, derfor er det viktig at det kjøttet de spiser er så sunt som mulig, sier Haug.

Haug mener at et rikt land som Norge, bør produsere så sunn mat som mulig. Det bør ikke brukes så mye soyaolje.

Hensikten med forsøket

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap er avhengige av forskingsmidler. Til omega-3 prosjektet ble det søkt om 6 millioner kroner fra Forskningsrådet. Det viktigste ved prosjektet er å utdanne folk samtidig som å få ny viten.

– Vi ønsket å studere hva som skjer med fettsyresammensetningen i blod hos mennesker som spiser kyllingkjøtt fra dyr fôret med tilskudd av raps og linolje i stedet for soyaolje. Vi mener at myndighetene bør kreve at kraftfôret som gis til husdyr skal inneholde en større mengde linolensyre (plante omega-3) og mindre linolsyre (plante omega-6) enn det som er vanlig i dag, sier Haug.

Hun sier videre at riktig kosthold med mer omega-3 kan forebygge livstilsykdommer.

– Du blir det du spiser, særlig når det gjelder fett, sier professoren.

– Hva sier andre ernæringseksperter?

– De synes det er interessant å se hvordan matvarene påvirkes av fôret, vekstforholdene og jordsmonnet. Vi lærte lite om det da jeg studerte ernæringsfysiologi, sier Haug.

– Er det ingen som er skeptiske?

– Jeg tror ikke det, men det tar tid før informasjonen kommer fram. Men, generelt i ernæringsmiljøet har jeg inntrykk av at de ikke er så opptatt av at vi får for mye omega-6-fettsyrer.

Avventende ernæringsmiljø

Ernæringsmiljøet har vært ganske konservative. Fedon Lindberg ble en viktig debattant. Han belyste den høye anbefalingen av karbohydrater vi har og den restriktive holdningen til animalsk fett. Det er ikke bevist at animalsk fett gir høyere dødelighet. Når mange nok sier det, blir det oppfattet som sant, sier Haug.

– Er det galskap å tilsette ulike stoffer i fôret, for å påvirke sluttproduktet?

– Vi har ikke hatt noen negative henvendelser, bare positive. Forsøket viser at det kyllingen inntar, går videre til oss som igjen spiser kylling. Det samme vil også gjelde for andre dyr. Derfor bør vi tenke på hvordan dyr blir medisinert. Antibiotikaresistens kan bli et problem. Norske bønder er flinke, vi har friske dyr i Norge. Jeg opplever at norske bønder er skeptiske til antibiotika. Vi vet ikke om medisinene dyrene får, overføres til oss. Men vi vet at kjøttet blir påvirket av nesten alt dyret får i seg, sier Haug.

Vi bør ikke være engstelige for at kylling i framtiden skal smake fisk. Omega-3 nivået vil ikke være like høyt som i fisk og kylling skal ikke fôres med fiskefôr. Norfima har smakstestet kyllingene, det er ikke funnet spor av fiskesmak.

Andre stemmer

Forskning viser at ved å bytte ut soyaolje med raps- og linolje i kyllingfôr, kan det oppnås høyere helseeffekt.

Nortura SA er Norges ledende aktør innen kjøtt og egg. De følger fôrprosjektet nøye.

– Økt omega-3 nivå i kylling gjennom å forandre fôret, hva synes Nortura om det?

– Å øke omega-3 innholdet i fôret er faglig interessant. Vi i Nortura har fulgt med på forskningsprosjektet. Det er ennå veldig tidlig i prosessen, fortsatt gjenstår en del utvikling. Det er utrolig viktig å få god holdbarhet også på slikt fôr, det må ikke harskne. Det er et veldig interessant prosjekt som vi vil følge nøye med på, sier Atle Løvland, direktør samfunnsansvar og trygg mat hos Nortura.

Hva skal vi velge? Skal vi få i oss nok omega-3 gjennom piller, fisk eller ved å spise kylling som fôres med omega-3 rikt fôr? Ernæringsfysiologer har ulikt syn.

– Å få kylling som er rik på omega-3 er det positivt?

Klinisk ernæringsfysiolog Inge Lindseth svarer.

– Dyrene bør få bra fôr uansett, det bør velges de beste ingrediensene. Jeg er usikker på hvor mye det har å si for helseeffekten, at det tilføres mer omega-3 i kyllingfôr.

Jeg kan ikke se at det er gode nok holdepunkter, eller at det er noen fordel å tilsette plante omega-3 i fôr. Vi må tenke på at det er forskjell på plante omega-3 og fiske omega-3. Fisk er den beste kilden til omega-3, sier Lindseth, som jobber ved 4 MKlinikken.

Tilbake til start

Dyr på frodige beiter er ikke bare vakkert for øyet, men også godt for magen.

– Gå tilbake til basic. Bruk fôr som er variert, dagens fôr er litt for ensidig. Jeg tror fôrindustrien er på gli, det blir kanskje litt dyrere å produsere denne typen fôr. Uansett synes jeg ikke bøndene skal ta den ekstra kostnaden, det bør vi som forbrukerne gjøre. Vi kan betale det maten faktisk koster, sier Haug.

Blir kyllinger fôret som i forsøket, vil det koste om lag ei krone mer per kylling å fø den opp.

Fiskekylling i butikk?

Hva skal vi ha til middag? «Kylling, for det er sunt», tenker mange.

– Blir det mulig å plukke med seg en kylling merket omega 3 fra butikken?

– Det er viktig å få denne typen kylling i produksjon. Noen kylling- og fôrprodusenter har tatt kontakt etter at forsøksresultatet er kjent. Jeg tror det er oss som forbrukere som må etterspørre et slikt produkt. I USA er det mye oppmerksomhet rundt sunn mat, de oppgir også næringsinnhold på matvarene.

Vi har ikke tatt patent på noe, det største ønsket er at kunnskapen fra forsøket skal brukes, sier Haug.

Neste artikkel

Bollestad svarer etter Nationen-avsløring: – Mattilsynet skal være et tilsyn som alle har tillit til