Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

KrF, Venstre og Frp varsler omkamp om datalagringsdirektivet ?i ny regjering

KrF, Venstre og Frp vil fortsette sitt arbeid mot EUs omstridte datalagringsdirektivet etter valget, også i en borgerlig regjering med Høyre.

Datalagringsdirektivet (DLD) ble vedtatt i Stortinget i 2011 etter et kompromiss mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Alle andre partier stemte mot.

Innføringen av EUs datalagringsdirektiv pålegger telefoni- og internettleverandører å lagre opplysninger om identitet, tidspunkt og sted for telefon-, Internett- og e-postaktivitet i minst seks måneder.

Formålet er å bekjempe alvorlig kriminalitet, men direktivet er sterkt omstridt, også i EU. Kritikerne mener det krenker personvernet, og EU-domstolen vurderer om DLD er lovlig.

Flere grunner til omkamp

Venstre vil prioritere omgjøringen av DLD høyt i eventuelle regjerings- forhandlinger.

- Etter hvert som DLD problematiseres mer og mer i EU-domstolen og i flere EU-land, blir grunnene til omkamp mot tilsvarende regler i Norge enda sterkere. Vi i Venstre vil vi bruke all vår styrke for å hindre at datalagringsdirektivet blir endelig innarbeidet i norsk lov, sier Hans Antonsen, førstekandidat for Venstre i Aust- og Vest-Agder.

Selv om Venstre ønsker å være tilbakeholdne med bruk av reservasjonsretten, vil partiet at Norge skal si nei til DLD.

Les også: Datalagring vedtatt etter maratondebatt i Stortinget

- Bruk av vetoretten er bare aktuell i forbindelse med datalagringsdirektivet. Norges samarbeid med EU tåler ikke overdreven bruk av veto, sier Antonsen.

KrF vil ha økt bruk av veto

Venstre får støtte fra KrF i kampen mot DLD.

- Vårt mål er at direktivet ikke skal tre i kraft. Nei-til DLD-standpunktet tar vi med oss inn i eventuelle regjeringsforhandlinger. Datatilsynet sier at DLD er enda et skritt inn i overvåkingssamfunnet. KrF ønsker ikke en utvikling der personvernet blir ofret på de gode hensikters alter, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.

Les også: Datalagringsdirektivet kan bli avvist av EU-domstolen

Annonse

Ifølge Ropstad vil KrF bruke reservasjonsretten i flere saker enn Venstre.

- Vi vil ha mer aktiv bruk av vetoretten i EØS-avtalen og legge ned veto langt oftere enn den rødgrønne regjeringen har gjort, sier Ropstad.

Frp fortsatt mot DLD

Frp tar ifølge partiets nestleder, Ketil Solvik-Olsen, også med seg sin skepsis mot DLD inn i en eventuell borgerlig regjering.

- Vi er ikke redde for å stemme ned noe Høyre og Arbeiderpartiet har fått gjennomslag for tidligere, om stortingsflertallet endres. Vi mener DLD gir for mye makt til staten på bekostning av individet, sier Solvik-Olsen.

Blir stående

Nestleder i Høyre, Jan Tore Sanner, tror ikke at en borgerlig regjering vil gå inn for å stoppe DLD fra å bli innført i norsk lov.

- Det er god tradisjon i Norge for å respektere Stortingets vedtak, så DLD blir nok stående med en borgerlig regjering, sier Sanner.

- Må vente på EU

EU-domstolen skal i høst avgjøre om DLD er lovlig. Europapolitisk talsmann i Høyre og DLD-mostander, Nikolai Astru,p sier Høyre fram til da forholder seg til kompromisset som ble inngått i Stortinget mellom Høyre og Arbeiderpartiet.

Les mer i Nationens eavis eller papirutgave onsdag 24. juli.

Neste artikkel

Fylkesleiar i Bondelaget vil ha tydelegare signal frå Arbeidarpartiet om inntektsgapet