Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kraftbransjen trenger tusenvis av fagfolk

En ny undersøkelse viser at kraftnæringen i Norge har behov for rundt 1500 nye ansatte årlig fram mot 2020. De fleste arbeidsplassene vil være i distriktene.

- Planlagte milliardinvesteringer i kraftnett krever mange nye fagfolk til elbransjen, sier direktør for kompetanse og FoU i Energi Norge, Mona Askmann.

Les også: Lønnsomt for samfunnet å investere i kraftnett

Ifølge Statnett er det de neste 10 årene planlagt investeringer på til sammen 140 milliarder kroner i sentrale, regionale og lokale kraftnett fra Finnmark i nord til Agder i sør.

Les også: Statnett-sjef: - Det haster med nytt sentralnett

En ny rapport som Thema Consulting har utarbeidet for Energi Norge viser at rundt 30 prosent i næringen vil gå av med pensjon innen 2020.

- Energi Norge estimerer at kraftnæringen trenger 1500 nye ansatte hvert år de neste fem årene for å møte det økte behovet for kompetanse, sier Askmann.

Hun sier at behovet dreier seg både om ingeniører med rett utdanning, men også om fagarbeidere som elektrikere og energimontører.

- Kraftrelatert virksomhet har i dag om lag 18.000 ansatte. 80 prosent er menn og 20 prosent kvinner, sier Askmann.

Energimontører

Hun opplyser at innen kraftnæringen er de viktigste yrkesgruppene energimontører (22 prosent), elkraftingeniører (3-årig, 13 prosent), energioperatører (7 prosent) og sivilingeniører innen elkraft (4 prosent).

- Stor aktivitet, høy gjennomsnittsalder og stor avgang til pensjon er noen av de viktigste kompetanseutfordringene kraftnæringen står overfor, sier Askmann.

Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for norsk kraftnæring.

Annonse

Framover regner kraftnæringen med betydelig investeringsvekst som følge av elsertifikatmarkedet.

- Ifølge Olje- og energidepartementet kan investeringstempoet om lag tredobles mot 2020, og ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå vil investeringene i kraftnæringen i 2013 for første gang overstige investeringene i landbasert industri, sier Askmann.

Lav rekruttering og nedprioritering av kraftnæringens fag over tid har, ifølge Askmann, ført til at ungdom ikke kjenner bransjen og skolene ikke prioriterer fagene.

- Et ph.d.-program for vannkraftingeniører er under utvikling. Flere energiselskaper har bidratt til finansiering av studieretningen, men på sikt mener vi at NTNU må overta det finansielle ansvaret for studiet, sier Askmann.

- Flere lyspunkter

Antall studieplasser ved Energi og miljø har økt noe de seinere år, blant annet etter påtrykk fra bransjen.

- Samtidig er det også flere lyspunkter, som mange søkere til det nye fornybarstudiet ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, sier Askmann.

Hun viser videre til at energimontørene og energioperatørene er de dominerende fagbrevene i energibransjen. Energioperatøren har tradisjonelt jobbet på vannkraftverk.

En energioperatør vil kunne ha sin læretid på slike anlegg og oppnå de fastsatte kompetansemålene i læreplanen. I Nationens papirutgave eller eavis mandag 8. april kan du lese mer om tiltak for å sikre ny kraftkompetanse. Eavisen kan du kjøpe her.

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale