Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kommentar: Dansen over for norsk ungdom

Norsk ungdom tar andre ?utdanningsvalg enn de gjorde for få år siden. Det heter realitets-orientering.

Det er slutt på de dager da norsk ungdom kunne danse seg gjennom skoletiden. Det er på tide at også unge mennesker i verdens rikeste land skjønner at skole er noe man driver med for å tjene penger og gjøre en nyttig jobb for fedrelandet. Det er lureri å innbille de unge noe annet.

Det var milliardær og industrigründer Ståle Kyllingstad som for noen uker siden lanserte lureri-påstanden på førstesiden i Dagens Næringsliv. Man kan ikke utdanne folk i musikk, dans og drama, kunsthåndverk og medier, når en samlet industri skriker etter ingeniører, hevder Kyllingstad. Som leder for oljeservicekonsernet IKM Gruppen med 2500 ansatte, støvsuger han markedet for ingeniører i inn- og utland. Behovet er endeløst.

Kyllingstad mener at hvis du er ingeniør, kan du dessuten mer enn å jobbe i olje. Du kan bygge bygg og veier, og du kan jobbe med medisinsk utstyr til sykehusene. Hvis du driver med dans, kan du faktisk bare danse.Sånt blir det bråk av. Kultur-Norge likte ikke det de hørte og sa tydelig ifra. Og vi som i flere tiår har sagt at ungdom skal velge med hjertet, ikke med lommeboka, knurret forsiktig. Skal vi oppfordre ungdommen til å bli snusfornuftige, grå og grådige før tiden? Skal vi utvikle Norge til å ligne et arabisk emirat, der olje, jobb og penger er alt som teller?Sannheten er at norsk ungdom allerede er på vei til å ta andre valg enn de gjorde for få år siden. Det er ikke grådighet. Det kalles realitetsorientering.

Frykten for at finanskrise og ungdomsledighet kan også komme til Norge, er ikke tomme trusler. Det er ikke danserne som får jobb først, når staten og privat næringsliv kutter i budsjettene.Ropet etter ingeniører har runget over landet i flere år. Unge mennesker har vært lydhøre. Utdanningsminister Kristin Halvorsen kan stolt vise til at søkningen til utdanning for sivilingeniør og ingeniør er gått opp 55 prosent siden 2005. Det utdannes 1000 flere sivilingeniører og 1500 ingeniører i dag enn for åtte år siden.

Likevel protesterte Halvorsen da Kyllingstad krevde behovsprøvd utdanning, slik at ungdommen blir styrt til de yrkene der det er behov for dem. «Gammel-sovjetiske virkemidler», fnyste Halvorsen i DN. De to er nok mer uenige om midlene enn om målet.Selv uten Kyllingstads sovjetiske metode, går det industrigründerens vei. Søkertall til videregående for 2013 viser at antall ungdommer som velger medie- og kommunikasjon er gått ned med 25 prosent. Også tallet på søkere til musikk, dans og drama er gått kraftig tilbake. Mens søkertallene til studiespesialisering (allmennfag) og realfagfordypning i 2. klasse går opp.

Skåret i gleden er at det stadig er færre som søker yrkesfag. Fra før har yrkesfagene et elendig rykte: Stort frafall, mangel på lærlingplasser og flukt over til påbyggingsår for å få studiekompetanse i stedet for å fullføre yrkesutdanningen. Mest dramatisk er utsiktene for bygg- og anleggsfag, der elevtallet har falt med nesten 30 prosent siden 2007. Resultatet er at Norge ikke får de fagarbeiderne og praktikerne landet trenger.

Annonse

Det er her oljeservicemilliardær Kyllingstad og SVs utdanningsminister Halvorsen finner hverandre i felles bekymring. Halvorsen la nylig fram stortingsmeldingen «På rett vei» med en rekke reformer som skal styrke fag- og yrkesopplæringen. Halvorsen vil ha mer praktisk yrkeserfaring tidligere i skoleløpet. Og hun vil lette veien fra yrkesfag til høyere utdanning.Halvorsens stortingsmelding kan være et kinderegg, som inneholder minst tre spennende muligheter.

For det første betyr mer yrkesfaglig praksis tidligere i skoleløpet at elvene blir mindre skoletrøtte og at næringslivet kan få mer nytte av å ta imot lærlinger. For det andre vil elever som har bestått fag- og yrkesopplæring få rett til påbygging til generell studiekompetanse etterpå. Det gjør det mer fristende å stå yrkesutdanningsløpet ut, i stedet for å avbryte ved halvgått løp for å få studiekompetanse.

For det tredje får de som har fullført fag- og yrkesutdanning et reelt valg mellom enten å gå ut i yrkeslivet som fagarbeider, eller å studere videre til for eksempel sivilingeniør.På denne måten blir det enklere for bedriftsleder Kyllingstad å få folk med nødvendig ingeniørutdanning til sitt industrikonsern. Og flere unge får den tryggheten det er å ha en praktisk kompetanse i økonomisk usikre tider med stramt arbeidsmarked.

Det er ikke sikkert livet blir mindre moro av den grunn. Økonomisk trygghet er for de fleste en forutsetning for et godt liv. Ingeniører kan også danse.

Drude Beer er kommentator i Nationen

Neste artikkel

Oljeleting ligger fast for Ap og Sp