Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kan vi måle bærekraft?

Norsk landbruk må produsere mer, renere og mer bærekraftig. Kan det måles?

Tapsprosjekt: Antibiotika til produksjonsdyr koster bærekraft. Norge bruker minst i klassen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.
Tapsprosjekt: Antibiotika til produksjonsdyr koster bærekraft. Norge bruker minst i klassen. Foto: Bjarne Bekkeheien Aase.

Bærekraftig utvikling defineres som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Begrepet ble lansert i 1987 i rapporten «Vår felles fremtid» av Verdenskommisjonen for miljø.

Siden er det blitt et moteord, og for mange er det vanskelig å forstå hva det egentlig betyr.

Norsk landbruk omfatter mange forskjellige driftsformer. Det er samtidig et ønske at fremtidens husdyrproduksjon og planteproduksjon må bli mer effektiv, og levere produkter av høy kvalitet som reduserer belastningen på miljøet.

Kan norsk landbruk ta denne utfordringen samtidig som det ikke går på bekostning av kommende generasjoner?

Det er i dag ikke en helhetlig tilnærming til hvordan bærekraft kan måles.

Klimaavtrykk er en negativ konsekvens av menneskelig aktivitet. Landbruket er en medvirkende faktor. Forbruk av rødt kjøtt er sett på som en klimaversting . Men er den alltid det? Er for eksempelvis norskprodusert kjøtt like klimafiendtlig som biff fra Argentina? Mavefølelsen min sier nei, men jeg kan jeg ikke bevise det med tall. Hvis vi spør oss om det er bærekraftig eller ikke, blir det enda vanskeligere.

For at noe skal være bærekraftig, må det tas hensyn til miljø, sosiale forhold og økonomi. Dessverre er det ofte økonomien som til slutt betyr mest for alle som driver med noen form for næringsvirksomhet.

Flere og flere bevisste forbrukere spør seg idag ikke bare om hvor maten kommer fra, men også hvordan den blir produsert.

Som mor til tre er jeg opptatt av at mine barn og eventuelle barnebarn skal ha en fremtid med rent vann, ren luft og sunn mat, med temperaturer her på jorden vi alle kan leve med. Og for at de skal forbli levelige, sosiale vilkår så trengs det en balanse i hele verdenssamfunnet for å sikre at alle mennesker har gode levevilkår.

«Det blir for dumt

Annonse

Som forsker er jeg opptatt av å finne ut hvordan vi kan måle bærekraft og hvordan ting henger sammen. Vi trenger et styringsverktøy som er forståelig for både den næring som skal bruke det, og for deg og meg som skal ta valg i butikken hver dag.

Mine forskningsområder er dyrehelse og antibiotika-resistens, ikke klima, miljø, økonomi eller sosiale forhold. Så hvordan kommer dette inn i mine betraktninger?

Sykdom hos dyr minsker produktiviteten og øker fôrforbruket. I tillegg vil behandling med antibiotika minske produktiviteten lenge etter at dyret er friskmeldt, da for eksempel melk og kjøtt ikke kan leveres hverken under en behandling eller en viss tid etterpå. Utvikling av antibiotika-resistens vil også kunne skje ved bruk av antibiotika, noe som ikke heller kan anses som bærekraftig.

Derfor vil en god dyrehelse være bedre både for verdens klima og for økonomien til bonden. Dyrehelse bør derfor inkluderes som en klima- og økonomisk faktor når bærekraft skal beregnes og vurderes.

Norske dyr er blant de friskeste i verden, og det brukes minimalt med antibiotika til produksjonsdyr. Likevel er det alltid mulig med forbedringer. Det er derfor viktig å kunne måle dyrehelse og beregne effekten på klimaavtrykk og økonomi. Dette er parametere som bør kunne måles for Norge som helhet, men også for hvert enkelt landbruk.

Hver landbruksbedrift behøver å kunne identifisere på hvilke områder den kan forbedre seg. Da rekker det ikke med en tilbakemelding på et grovt nivå uten hvert parameter; klima, miljø og økonomi må kunne brytes ned til mindre enheter som for eks. spesifikke dyrehelseproblemer. Slik at spesifikke tiltak kan iverksettes der hvor «skoen trykker».

Det blir for dumt hvis forbrukene heller kjøper importerte «bærekraftige» landbruksprodukter fordi man internasjonalt har laget merkeordninger og markedsfører produkter som «sustainable».

Vi har et gjennomdokumentert sunt landbruk med friske dyr som kanskje er blant de mest bærekraftige i verden. La oss bruke all vår dokumentasjon og utvikle et verktøy som beviser at det er slik!

Neste artikkel

Miljøstiftelse: Jordbruksoppgjøret bør gjøre det lønnsomt å velge grønt