Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Kålmøll-invasjon over hele landet

Mange har ikke opplevd så store kålmøll­angrep på 20 år, og avlingene med kålplanter eller raps er for enkelte helt ødelagt.

Forsøksfelt: Forsker Annette Folkedal Schjøll i NIBIO ved et av forsøksfeltene på Ås som sterkt angrepet av kålmøll. Foto: Olaf Schjøll

– Kålmøllen har kommet i store svermer fra utlandet, antagelig Russland og Baltikum, og nå er andregenerasjon i ferd med å etablere seg i norske åkre.

Det sier forsker Annette Folkedal Schjøll i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO. Tidlig i juni ble det meldt om full sverming flere steder på Østlandet. Nå er det rapportert angrep over hele landet, samtidig som møllen har lagt nye egg og generasjon nummer to er i ferd med å etablere seg.

– Flere generasjoner i samme åker gjør det vanskeligere for produsenten å sette inn effektive tiltak, sier forskeren, som sjøl kan vise til sterke angrep NIBIO’s forsøksfelt på Ås (bildet).

Les også: Kålbønder kjemper mot møllen

Kålmøll (Plutella xylostella) er det viktigste skadeinsektet på kålvekster i verden. Det er fordi det forflytter seg over store områder i stort antall, har kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne. I typiske herjingsår kommer voksne individer med sørøstlige vinder, som oftest fra Russland, Ukraina og de baltiske landene.

– Hittil har vi ikke registrert at kålmøll overvintrer i Norge. Men med kort generasjonstid og stor reproduksjonsevne er de vanskelige å bli kvitt den enkelte sesong, sier Annette Folkedal Schjøll.

Med vind fra sørøst

At det er ekstra mye i år kan skyldes stor oppblomstring i sørøst kombinert med vindforholdene på de rette tidspunktene.

Les også: Kjemper mot klokka: Må bekjempe kålmøllinvasjon

Kålmøllen transporteres passivt i høye luftlag. Mens det tidligere var 10–12 år mellom såkalte herjingsår i Norge, er det nå registrert sverming både i 1995, 2010, 2013, 2014. Konsekvensene av årets angrep er alt fra ødelagte avlinger til at forebyggende tiltak har redusert skadeomfanget.

Hele landet

– Vi hadde også kålmøllangrep for to år sida, men rett etter utplanting i år så vi det var noe alvorlig var på gang. Det var flyvende møll i kornåkre, plener, kjøkkenhager og i helt andre mengder enn vi hadde sett før, forteller John Borten i Melhus.

«Hittil har vi ikke registrert at kålmøll overvintrer i Norge.»

Annette Folkedal Schjøll, forsker i Norsk institutt for bioøkonomi – NIBIO
Annonse

Han har 100 dekar matkålrot, herav 35 dekar som plantes ut. Sprøyting mot selve møllen i åkeren ville dermed være lite effektivt, og han venta til det kom larver på bladene.

Kålmøllhunnen legger sine egg på bladene, og etter hvert som larvene klekkes vil de spise av bladverket. De vil igjen utvikle seg til fullvoksen kålmøll fra to–tre uker.

– Jeg bruker luftassistert sprøyte og fikk vinkla bommene slik at jeg delvis fikk sprøyta under bladene. Hittil er det veldig liten skade på kålplantene, så blir det med dette er jeg fornøyd. Men det kommer en ny generasjon, så det er ikke over, sier John Borten.

– I Troms har vi også store angrep, sier produsentrådgiver Kristin Sørensen i Tromspotet.

– Men vi dyrker kålrot og Målselvnepe under duk, som foreløpig skjermer mot angrep. Derfor blir det først aktuelt med kjemisk behandling når den fjernes, sier hun.

Også oljevekster

Kålmøll er også den største skadegjøreren i oljevekster denne sesongen, melder Norsk Landbruksrådgivning Innlandet. Skadene er mange steder betydelige med oppspist bladverk. Men selv om enkelte åkre har kommet godt fra første runde, kan det komme nye angrep når larvene har utviklet seg til voksne møll.

I Romedal i Stange har kornprodusent Gjermund Ruud Skjeseth gitt opp årets rapsåker.

– Rett etter oppspiring så det ut som noen hadde skutt med hagle i åkeren. Både blad og hovedskudd var oppspist. Jeg sprøyta en gang, men synes det var både dårlig oppspiring og mye insekter. Derfor ville jeg ikke koste på flere behandlinger, sier Skjeseth som sådde 85 dekar raps i vår. Trøsten er at årets kornåkrer ser veldig bra ut.

Neste artikkel

Himmel, hav og jord er framtidens levebrød