Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jurist mener det kan bli vanligere at jaktområder sperres for annet friluftsliv

Kommuner kan stoppe annet friluftsliv hvis allemannsrett strider med næringsinteresser. Det kan bli vanligere i jaktsammeng, sier jurist Marianne Reusch.

Onsdag åpner elgjakta i store deler av landet. Som regel går jakta godt sammen med bærplukking, sauesanking, turgåing og annen utmarksbruk. Men der det er press på arealene, jakta er dyr eller den utgjør store inntekter for grunneier, kan det bli trangt om saligheta.

- Mange store skogeiere lever av jakta. Dersom et reiseselskap begynner med guidede turer i terrenget, vil levebrødet til grunneier være i fare. Da kan kommunen gripe inn, sier Marianne Reusch, jurist og forfatter av boken «Allemannsretten -friluftslivets rettsgrunnlag».

Kan bli mer vanlig

Paragraf 16 i friluftsloven gir kommunene mulighet til å sperre eiendommer mot friluftsliv, dersom ferdselen gjør «nevneverdig skade» eller er til «vesentlig hinder» for eierens bruk.

-Bestemmelsen kan få fornyet aktualitet til bruk på jaktterreng der jakta er en sentral del av grunneierens levebrød, sier Marianne Reusch.

Hittil er paragraf 16 brukt bare brukt en gang. Det skjedde for å stenge allmennheten ute fra 22 dekar ved kronprinsparets ferievilla på Dvergsøya i Kristiansand.

-Kommunene har muligheten til å stenge, men bruker den ikke. Det er en generell engstelse mot å begrense allemannsretten, ut fra en tro om at det svekker den, sier Reusch. Selv er hun uenig.

-Allemannsretten trenger grenser. De må myndighetene tørre å sette, slik at retten kan bestå på lang sikt.Britiske grunneiere kan stenge terrenget i en måned i året, uansett formål. Også i Danmark kan jaktterreng stenges.

Liker ikke

Espen Farstad, informasjonssjef i Norges jeger- og fiskerforbund, liker ikke signalene.

-Jeg snakker med grunneiere som mener jaktverdiene er så store at andre brukere må vike. Men det kan vi ikke gjøre. Vi jegere plages ikke av turgåere når vi går på jakt.

-Kan grunneier be bærplukkere gå et annet sted, for å beskytte jaktinntektene sine?

-Bortvisningsretten er eneste mulighet der det har gått for langt. Men Høyesterett har kommentert at når problemet er der, hjelper det gjerne lite å be folk om å fjerne seg, sier Marianne Reusch.

Annonse

-Dette tenkte ikke Stortinget på i 1957, da friluftsloven ble vedtatt. Grunntanken var at grunneiers næringsinteresser skal ha forrang. Men den gang var ikke jakt en næringsvei slik det er i dag, sier Marianne Reusch.

Stadig flere jaktlag skilter i utmarka der de jakter, sier Reusch.

-Rene opplysningsskilt om jakt er i utgangspunktet greit. Men skilt om ferdsel på eget ansvar fritar ikke jegeren for ansvar. Dessuten forbyr friluftsloven skilt som er til fortrengsel for annet friluftsliv, sier juristen.

-Grunnsteinen

Storskogeierorganisasjonen Norskog har medlemmer som leier ut jakt for millionbeløp årlig.

-Jeg har ikke hørt noen snakke om ferdsel i jaktterrenget som et problem, sier kommunikasjonssjef Gaute Nøkleholm.

-Hensynsfull ferdsel er grunnsteinen i norsk utmark, sier han.

Lasse Heimdal, generalsekretær i Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), sier jegere og andre friluftselskere sjelden er i konflikt.

-Jakt er glimrende friluftsliv, som får mange ut i naturen. Brukerkonfliktene mellom jakt og friluftsliv er sjeldne, sier Heimdal.

Også han mener samfunnsutviklingen kan øke konfliktene. Han tror imidlertid andre deler av utviklingen enn ferdsel er mer konfliktspissende.

-Utfordringen er vel så mye at selve jakta blir mer eksklusiv når den blir dyrere.

Neste artikkel

Kommunen gløymde å opplyse bøndene om stengd veg: – Ei tapt sak