Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jord- og skogbruk bidrar til at villmarka krymper raskere enn før

På fem år har Norge tapt 183 kvadratkilometer villmarkspreget natur. I tillegg er knappe 900 kvadratkilometer inngrepsfri natur (INON) blitt borte, mye på grunn av jord- og skogbruk

Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet frykter at villmarkspreget blir borte i flere av de større, sammenhengende naturområdene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet frykter at villmarkspreget blir borte i flere av de større, sammenhengende naturområdene. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Presset fortsetter å øke på større, sammenhengende naturområder uten vei, bane, kraftverk og kraftlinjer, advarer Miljødirektoratet, som har publisert en kartlegging av statusen for inngrepsfrie naturområder i perioden 2008 til 2012.

Tapet av villmarkspreget natur har økt med over 40 prosent, fra 130 kvadratkilometer i perioden 2003 til 2007.

– Tallene som nå legges fram, viser et betydelig press på de større, sammenhengende naturområdene. Dersom villmarkspreget i slike områder blir borte, er det dessverre som regel for godt, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet.

Finnmark, Nordland og Nord-Trøndelag har mistet mest villmark de siste fem årene.

Annonse

Inngrepsfri natur defineres som områder som ligger minst 1 kilometer i luftlinje fra tyngre tekniske inngrep som veier, større kraftlinjer, jernbane og kraftverk. Villmarkspreget natur ligger minst 5 kilometer unna slike inngrep.

Tapet av inngrepsfri natur har vært størst i Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Nordland. Veibygging i jord- og skogbruk er i større grad enn tidligere årsaken til at de uberørte naturområdene krymper.

Neste artikkel

Ventar med krav til biodrivstoff i traktorar og anleggsmaskinar