Når Rebekka Helen Kristiansen i et innlegg i Nationen sier at en økning i dyrking av grønnsaker, frukt og bær i Norge vil bety lite for selvforsyningsgraden, blir det unyansert og potensielt feil. Ved typiske norske avlinger får vi rundt fem ganger mer kalorier ut av arealene ved dyrking av grønnsaker enn dersom det dyrkes fôr til kylling eller svin, og rundt 30 ganger mer enn når gode matvekstarealer brukes til beite for ammeku.

Les innlegget til Rebekka Helen Kristiansen her:

Ja, det er riktig at mesteparten av norske jordbruksarealer kun er egnet til beite og grovfôrproduksjon. Men, vi kan bruke mer til matvekster enn det vi gjør i dag. 80-90 prosent av potet- og åkerarealene i Norge har blitt borte eller lagt om til animalsk produksjon siden 1960-70 tallet. Årsakene er sammensatte, og handler både om politikk og forbrukerpreferanser. Poenget er at vi kan bruke mer arealer til matvekster enn vi gjør i dag. Vi har gjort det før. Og vi vil få vesentlig mer mat ut av arealene, nok til at det kan styrke selvforsyningsgraden betydelig.

Kristiansen viser til at Klimakur 2030 sier at vi må legge arealer brakk dersom vi skal spise mindre kjøtt. Forfatterne bak grunnlagsrapporten for matdelen av Klimakur sier selv i en kronikk i Nationen at det ikke nødvendigvis er tilfelle, dersom vi i større grad fôrer drøvtyggere på norske grasressurser og mindre ved hjelp av til dels importbasert kraftfôr.

Kristiansen har helt rett i at diskusjonen ikke kan fristilles fra norske matvaner og etterspørsel. Skal vi bli mer selvforsynte må norske forbrukere spise norsk. Heldigvis er det stor og økende vilje blant norske forbrukere til å gjøre nettopp det, noe markedsundersøkelser fra Matmerk og Norske Spisefakta tydelig viser. Det må gjennom hele verdikjeden legges til rette for at forbrukerne kan velge norsk gjennom tilgjengeliggjøring, merking og framstilling av attraktive produkter. I tillegg er norske bønder innovative og prøver gjerne ut dyrking av nye matvekstsorter som forbrukerne etterspør. Søtpotetdyrking er et eksempel.

Kristiansen er også opptatt av matvekstdyrking er sårbart for sesongvariasjoner. Dette er i noen grad riktig, men endrer ikke det faktum at vi over tid får mer mat ut av arealene når vi produserer matvekster der vi kan. Klimaendringer vil antagelig gi økte sesongvariasjoner både i Norge og hos de store mateksportlandene, noe som får betydning for norsk matsikkerhet. Vi må framover se på hvordan vi kan minimere sårbarhet i det norske produksjonssystemet, og kanskje tenke nytt om behovet for matlager.

Det er viktig å ikke sette opp en kunstig konflikt mellom norsk kjøtt- og matvekstproduksjon. Begge deler trengs. Etter mange tiår med sterkt økende kjøttkonsum har vi kanskje nådd en topp og forbrukerne har begynt å velge mer grønt. I et helse-, bærekrafts- og selvforsyningsperspektiv kan kanskje en god filosofi være at vi produserer matvekster der hvor vi kan og bruker resten av arealet, brorparten i norsk sammenheng, til animalsk produksjon.