Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Jan (68) lever et stille liv på Finnskogen: - Å få kvinnfolk inn på gården blir som å få stokkmaur i huset

Jan Storberget (68) bor langt fra folkeskikken på et finnetorp. Der trenger han verken kvinnfolk eller vekkerklokkke.

Jan Storberget på 68 år lever sitt stille liv langt inne på Finnskogen på et finnetorp, på Hytjanstorpet. Og der lever han på samme måte som hans forfedre har gjort siden 1700 tallet. Med to mil til Kirkenær, en mil til Svullrya og syv kilometer til postkassa, synes Storberget han bor midt verden.

Hundrevis av gjester Om sommeren kommer hundrevis av folk innom gården. De slår av en prat, ser ut over endeløse åser med skog, på de ti husene med stor og smått, og på solskinnsdager kan de se helt bort til Sverige.

Les også: Nordnorsk snømann skal kapre finske nisseturister

Han har vokst opp på Hytjanstorpet, men dro til byen som ung mann. Der ble han i 19 år før han flyttet tilbake. Da foreldrene døde for 14 år siden, ble han boende igjen alene.

Ferdig med kvinnfolkKvinnfolk gjorde han seg ferdig med da han bodde i Olso.

- Å få kvinnfolk inn på gården blir som å få stokkmaur i huset, sier han med et lurt smil.

- Men ensom er jeg aldri. Jeg har tre kviger, en ku, tjue høner og en katt som alle skal ha sitt.

På tomten vokser det 147 forskjellige arter, hvor av fire står på nasjonal rødliste.

- Så jeg må slå og tørke på gamle måten for å bevare mangfoldet. Og i løpet av livet har jeg bare kjøpt fire sekker med kraftfor, sier han stolt.

Nei til svenskehandelPå sine tjue mål dyrker han høy, poteter, korn og grønnsaker. Egg og melk holder han seg med selv. Og selv om det bare er to mil til Sverige kunne det ikke falle han inn å legge pengene sine igjen der.

Les også: Nye handelsrekorder ved svenskegrensa

Annonse

Inne i huset er det eneste som forteller at tiden går videre to klokker som tikker om kapp. Ellers er alt som det var, sengene etter mor og far står fortsatt der de gjorde, før de døde. Gulvet er slitt av arbeidsomme føtter gjennom tidene og vedovnen brukes fortsatt til matlaging. Det ligger minner i hver krok.

- Dette duger for meg, alt virker jo fortsatt. Det var en som monterte en varmtvannsbereder på veggen her, men jeg bruker den aldri, jeg varmer opp vannet på platen, slik jeg alltid har gjort. Hvorfor skal jeg kvitte meg med noe som er fullt brukbart, spør han seg selv.

Bruker aldri vekkerklokkeKveldene bruker han til å sy, strikke hekle og veve.

Les også: Fra turnéliv til seterdrift

- Jeg har alltid vært interessert i håndarbeider, forteller han og viser den ene duken etter den andre, som han har brodert på. Oppskrifter finner han i ukebladet Hjemmet som han alltid har abonnert på. Og Se og Hør må han ha for å følge med på det som skjer der ute i verden.

Dagene starter tidlig for Storberget.

- Jeg står opp klokka fem hver dag, men vekkerklokke har jeg ikke brukt på 35 år.

Les også: Nye smaker på vei til din tallerken

Til kvelds fyrer han opp i ovnen og legger flesk, poteter og egg i stekepanna. Sola er på vei ned bak åsen, avisen legges på bordet og stekepannen duger som tallerken. Det er helt stille på Hytjanstorpet og snart skal han krype opp i sengen, som står der den alltid har gjort, i hjørnet av stuen med utsikt over skog og atter skog.

Les mer om Jans liv på Finnskogen i eavisa til Nationen for onsdag 10. oktober. Den kan kjøpes her.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997