Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ikke enten-eller mellom beredskap og klimatiltak

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. Selv om vi står midt oppe i en krise nå, skal vi ikke undervurdere andre kriser som vi kommer til å stå overfor i årene framover.

Kanskje kunne noe av midlene som brukes til å subsidiere elbiler vært brukt til å drifte beredskapslager for korn. Vi burde likevel ta oss råd til å prioritere begge, skriver Jesper Nohr, internasjonal leder i Senterungdommen. Foto: Senterungdommen
Kanskje kunne noe av midlene som brukes til å subsidiere elbiler vært brukt til å drifte beredskapslager for korn. Vi burde likevel ta oss råd til å prioritere begge, skriver Jesper Nohr, internasjonal leder i Senterungdommen. Foto: Senterungdommen

Journalist Lars Bilit Hagen skriver i Nationen at det ble gitt 5,8 milliarder i skatte- og avgiftsfordeler til elbil-kjøpere i 2017. Videre framstilles det slik at hver uke med denne subsidieringen kan drifte et beredskapslager for korn i to år. Det er viktig å sette saker i perspektiv, og jeg betviler ikke tallene. Jeg betviler likevel denne måten å sette to viktige tiltak opp mot hverandre på for å, bevisst eller ubevisst, skape en splittelse. Det burde ikke å være enten-eller mellom beredskap og klimatiltak.

Les saken her:

For tiden står vi oppe i en koronakrise. En situasjon vi alle merker på kroppen, enten det betyr at vi må jobbe mer eller at vi ikke lenger har noen jobb å gå til. Samfunnet har endret seg totalt over veldig kort tid, og viktigheten av beredskap blir tydeligere og tydeligere. Vi tenker ikke nødvendigvis så mye over manglende beredskap når den ikke trengs, men når den først trengs er den sårt savnet.

Forsiden til Nationens papirutgave 16. april.
Forsiden til Nationens papirutgave 16. april.

Hvis det er én ting koronakrisen viser oss, er det at selv om verden er tett bundet sammen, kan plutselige situasjoner føre til at vi ikke kan belage oss på import av livsviktige varer. I saken i Nationen diskuteres matberedskap, og det burde ikke være noen tvil om at det er behov for beredskapslagring av korn. Dette er et tiltak som Senterpartiet har forsøkt å gjennomføre lenge, der regjeringen ikke har tatt seg råd til å følge opp vedtak fra Stortinget. Vi må også sørge for at selvforsyningen økes, slik at avhengigheten av import synker. Da gjelder det å ta i bruk ressursene vi har og produsere mat i hele landet.

Annonse

Koronakrisen er ikke den eneste krisen vi står overfor. Klimakrisen henger over oss, og konsekvensene av denne må vi leve med resten av menneskets historie. Det er mye snakk om 1,5 og 2-gradersmålene. Hvis vi fortsetter som i dag kommer vi ikke til å nå noen av disse målene. Men, hva skjer når temperaturen overstiger de to ekstra gradene?

De årlige avlingene i verden vil bli redusert. For hver grad temperaturen øker vil kornavlingene bli redusert med 6 prosent, ris med 3,2 prosent, mais med 7,4 prosent og soya med 3,1 prosent. Over 5 prosent av klodens arter vil bli utryddet. I vår del av verden vil intens nedbør, ekstrem tørke og skogbranner vil bli mer vanlig. Sjøisen krymper, isbreene trekker seg tilbake og havnivået stiger. Det er allerede flere som må flytte som følge av naturkatastrofer enn på grunn av krig og konflikt. Dette tallet kan komme til å øke massivt i takt med økte klimaendringer. Listen er lang, men dette er noen av de mange konsekvensene vi virkelig kan komme til å få føle på kroppen.

Elbiler og andre nullutslippskjøretøy er kun ett av mange tiltak som kan bidra til at vi kan nå klimamålene i Parisavtalen. Faktisk.no, som journalisten legger til grunn for tallene i sin sak, har konkludert med at en elbil slipper ut mindre klimagasser enn en fossilbil i løpet av livsløpet sin. De reduserer også luftforurensing gjennom at de ikke slipper ut eksos. Samtidig vil de gjøre oss mindre avhengig av fossil energi, som en eller annen gang vil ta slutt. Alt i alt er en høyere andel elbiler i landet et fantastisk klima- og miljøtiltak som gjør oss bedre rustet til å møte utfordringene som kommer.

Stortinget har et vedtatt mål om at alt nybilsalg i 2025 skal baseres på nullutslippsbiler. En analyse fra DNV GL med flere fra 2018 viser at dersom dagens støtteordninger forlates, vil ikke denne ambisjonen nås. Med videreføring av dagens støtteregime konkluderer de med 90 prosent fornybart nybilsalg i 2025. Ved å skape mellomordninger eller sidestilling av nullutslipps- og fossilbiler utsettes denne målsetningen med ti til femten år. Det har vi rett og slett ikke tid til, da Norges ambisjoner i Parisavtalen er å kutte utslippene med minst 50 prosent i 2030 sammenlignet med 1990-nivå.

Det gjelder å ha to tanker i hodet samtidig. Selv om vi står midt oppe i en krise nå, skal vi ikke undervurdere eller nedprioritere andre kriser som vi kommer til å stå overfor i årene framover. Ja, kanskje kunne noe av midlene som brukes til å subsidiere elbiler vært brukt til å drifte beredskapslager for korn. Vi burde likevel ta oss råd til å prioritere begge. Det vi ikke har råd til er å prioritere bort den ene krisen til fordel for den andre. For å skape en best mulig verden å leve i, både på kort og lang sikt, må vi slutte å skape kunstige motsetninger mellom gode løsninger og heller rette blikket framover.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Forsvaret og Jesus