Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyres Svein Flåtten om ostetoll: - Vil være forsvarlig

Mange øyenbryn ble hevet da Høyres næringstalsmann Svein Flåtten tilsynelatende signaliserte mindre fortgang i ostetollsaken enn Høyre tidligere hadde lovet. Men tolløkningen skal fortsatt bort, presiserer han.

- Du ga inntrykk av at Høyre var villig til å beholde ostetollen som beskytter norsk landbruk. Ville du gjøre bøndene til lags?

- Jeg tror du kan spørre de mange hundre bønder som har vært på debattmøter med meg. Jeg sier ikke så veldig mye for å gjøre dem til lags. Det var mer en teknisk greie som jeg ble uklar på.

- Dette var ikke et forsøk på å gjøre Høyre mer spiselig som regjeringsparti?

- I den borgerlige koalisjonen er det stort flertall for å redusere ostetollen. Bare KrF mener noe annet. Det var ikke et forsøk på å gjøre seg lekker.

- Du er enig med Unge Høyre, som sier at tollen skal bort?

- Vi var egentlig ikke uenige i det hele tatt. Den skal bort. Poenget var at i ett av intervjuene som ble gjort med meg, ble det lagt mer vekt på ... hva skal vi si ... det tekniske ved gjennomføringen av å fjerne den.

- Hvilket intervju mener du da?

- Ett som var i Aftenposten, tror jeg. Men vi er enige. Den skal bort. Det har vi sagt hele tiden, og det mener vi fremdeles.

- Men jeg hadde også et intervju med deg. Jeg oppfattet at du sa at dette kan trekke ut, og at det ikke var sikkert at man skulle fjerne tollen eller ikke. At man må se det i et helhetsperspektiv?

- Jada. Og jeg tror nok jeg dro det litt langt mot den tekniske gjennomføringen. Det at vi ønsker å fjerne den, står ved lag. Og så får vi se på hvordan gjennomføringen blir. Vi ønsker å gjøre det så fort det er forsvarlig og praktisk mulig.

- Hvorfor har du sagt forskjellige ting?

- Jeg var opptatt av å forklare hvordan vi kom til å gjøre dette når vi kom så langt. Isteden for å understreke det som er primærhensikten, nemlig å fjerne den. Og det så fort som mulig. I stedenfor å si dét, ble jeg mer opptatt av hvordan man gjennomfører det. Og så ble fokuset på det, også for meg, og så ble jeg uklar i budskapet. Jeg har fått noen reaksjoner på det: «Du som var så klar før, hvorfor er du så uklar?». Men poenget er at jeg mener akkurat det samme.

- Når skal den fjernes?

- Det kan jeg ikke svare mer eksakt på enn at det blir så snart som mulig. Det blir ikke min jobb å si. Raskest mulig på en forsvarlig måte.

- Hva betyr «på en forsvarlig måte»?

- At det blir gjort i en budsjettsammenheng. Hva skal jeg si, sørge for at den blir reversert på samme måte som den ble innført. Jeg kan ikke si tidspunktet. Det første mulige tidspunktet er i statsbudsjettet for 2014.

Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (Nilf) har på bestilling fra Høyre laget en rapport om «effekter av Høyres jordbrukspolitiske program for stortingsvalget 2013 på lang sikt».

Annonse

- Har interne diskusjoner i Høyre påvirket budskapet ditt?

- I grunnen ikke. Det har ikke vært noen intern diskusjon. Det har vært en reaksjon fra Unge Høyre. Jeg så det selv i etterkant. Jeg sier ikke at jeg ble misforstått, jeg skylder ikke på noen andre. Men jeg var rett og slett for uklar. Så det at jeg har endret budskapet mitt, hvis det oppfattes sånn, er for å komme til det som egentlig var budskapet.

- Har du fått melding fra ledelsen i denne saken?

- Nei. Ledelsen i partiet stoler veldig mye på sin næringsfraksjon når det gjelder landbrukspolitikken. Det gjør de fortsatt. Jeg har ikke oppfattet noen inngripen i det i det hele tatt. Jeg og næringsfraksjonen har jobbet veldig mye med landbrukspolitikk gjennom de siste to-tre åra. Det er en utvikling av landbrukspolitikken partiet har vært fornøyd med. Derfor ville det være en overraskelse hvis jeg fikk noen kursendring på den. Jeg tror at de vet at jeg selv greier å ta meg inn hvis jeg ser at det ikke fungerer. Og det var sånn saken kom ut. Nå har jeg ikke fått noen klager fra bondehold, da, på det jeg sa. Hehe.

- Er det derfor du har korrigert budskapet?

- Overhodet ikke. Jeg er vant til å få kritikk fra bondeorganisasjoner, og justerer ikke budskapet ut ifra det.

- Hvorfor vil du fjerne tollforhøyelsen?

- Det er av flere hensyn. Vi burde konsultert handelspartnerne. Råvarekostnadene øker for norsk matvareindustri. Hvis matvareindustrien svekkes, svekkes også norsk landbruk. De er avhengige av hverandre. Det tredje: Å beskyttes seg til lønnsomhet ved å øke tollen kan bli en sovepute for jordbruket. Jeg vet ikke hvor mange debatter jeg har vært i med Slagsvold Vedum, hvor jeg snakker om å gjøre andre ting for å få lønnsomhet, og han snakker om at økt impoprtvern er det eneste saliggjørende. Vi er ikke for å fjerne importvernet totalt, men vi ønsker ikke å øke det. Det blir en hvilkepute. Hvis jeg hadde fått noe av den typen tilskudd her hos meg. «Nå legger vi på litt toll på stålkonstruksjoner fra andre land, slik at du kan ta det... bli litt lettere for deg å konkurrere». Da hadde jeg ikke trengt å gå inn og se om kan jeg greie meg med en mann mindre. Kan jeg administrere litt enklere? Kan jeg produsere litt fortere? Det fjerde er hensynet til forbrukerne.

- Du har sagt at vi kan møte oss selv i døra ved neste korsvei ved nye forhandlinger. Da gjelder det eksportvarer. Mener du at det er en fare?

- Det er en fare. Når for eksempel oppdrettsnæringen selv oppfatter det som en fare, skal man som politiker legge vekt på det.

- Tyr du til skremsler for å bruke det i et politisk spill?

- Nei. Men frykten i egne næringer for at det kan skje, bør bekymre politikere. Det ville vært bedre om våre handelsforbindelser synes vi optrådte i tråd med avtalene. Jeg synes ikke Høyre har skapt uroligheten. Den er skapt av hvordan regjeringen håndterte ostetollsaken. Man diskuterte den så lenge i regjeringen at man glemte at det var noen som ville stå på utsiden og se på det. Da snakker jeg ikke om Høyre, men om EU.

- Er det et spørsmål du håpet at jeg skulle stille i dag?

- Av og til møter jeg bønder og landbruksorganisasjoner med en holdning om at dette har vi som politikere ikke noe rede på. Det irriterer meg ofte. En politiker kan ikke ha samme detaljkunnskap om å drive jordbruk, men landbruket skal ikke være fremmed for at generelle kunnskaper om næringsliv kanskje kan overføres på landbruket som næring. Det savner jeg litt respekt for.

Neste artikkel

Vil redusere nitrogenutslipp ved å kjøpe opp land