Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Høyre vil fjerne odelsretten fra grunnloven

Høyre foreslår nok en gang at odels- og åseteretten fjernes fra grunnloven. Partiet mener eiendomsregulering er ivaretatt godt nok i det ordinære lovverket.

Gunnar Gundersen og Høyre gir ikke opp kampen om å få odels- og åseteretten ut av grunnloven. Foto: Mariann Tvete
Gunnar Gundersen og Høyre gir ikke opp kampen om å få odels- og åseteretten ut av grunnloven. Foto: Mariann Tvete

Forslaget ble fremmet i stortingsmøtet om grunnloven 30. september. Det er tradisjon at forslag til endringer i grunnloven fremmes på et møte like før Stortingets offisielle åpning i oktober, det som regnes som sesjonens siste møte før «nytt» Storting i oktober. Forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode. Stortingsperioder er periodene mellom valg. En sesjon er rett og slett et stortingsår i enkeltperioder.

Les også: Regjeringa meiner jordvernet blir betre

I tillegg må to tredjedeler av representantene være til stede når et vedtak skal fattes, og to tredjedeler av dem igjen må stemme for en endring for at den skal gå gjennom.

Bort med odelsretten

Det var Gunnar Gundersen som fremmet forslaget, sammen med Michael Tetzschner, Svein Flåtten, Anders B. Werp, Olemic Thomessen og Ingjerd Schou, alle Høyre-representanter.

Etter det Nationen erfarer, er forslaget så godt som likelydende med forslaget Høyre stilte i vår. Paragrafen de ønsker å endre, er paragraf 117, som sier følgende:

«Odels- og åsetesretten må ikke oppheves. De nærmere betingelser for hvordan den skal bestå til støtte for staten og til gagn for landallmuen, fastsettes av det første eller annet følgende storting.»

Det er altså ikke odelsretten i seg selv partiet foreslår å fjerne, men grunnlovsbeskyttelsen den har.

– Holder med loven

Det er nemlig ikke riktig at odels- og åsereteretten skal ha en sterkere beskyttelse enn annen eiendomsregulering, mener Høyre.

– Jeg er opptatt av å ivareta den private eiendomsretten, også innenfor jordbruket. Det normale i norsk lovgivningspraksis er at eiendomsretten reguleres gjennom generell lovgivning, og for jordbrukets del også gjennom særlovgivning som konsesjonslov, jord- og skoglov. Jeg mener dette er tilstrekkelig lovgivning for å verne om eiendomsretten til landbrukseiendommer, skriver Gundersen i en e-post til Nationen.

Les også: – Odelsloven er under angrep fra liberalismen

Dermed har ikke rettene noen naturlig plass i grunnloven, er Gundersens syn.

Annonse

I e-posten sier han også noe om partiets generelle syn på odelsretten.

– Selv om det er betydelig høyere produksjon på færre gårdsbruk, viser også statistikken en klar forgubbing, manglende rekruttering og mange gårdsbruk uten lys og aktivitet. Gårdene er ofte steder for god økonomisk aktivitet, men svært mange opplever også at gården ikke kan være en hovedinntekt. Odelsretten kan for noen bli oppfattet mer som en byrde eller plikt, enn som en positiv rett, sier han.

Republikk og bokmål

Det var både flere gjengangere og noen nye forslag som kom opp på møtet fredag.

Blant gjengangerne, var forslag var Sveinung Rotevatn og Iselin Nybø (V), Jette F. Christensen og Truls Wickholm (Ap), Heidi Nordby Lunde (H) og Snorre Valen og Kirsti Bergstø (SV) om å endre statform til republikk, noe som krever endringer i flere titalls paragrafer, altså en gjennomgående endring.

Et annet forslag som ofte fremmes handler om endringer av språket i grunnloven. Fram til 2014 var grunnlovsdokumentet skrevet i et gammeldags språk, nærmest dansk, etter en revisjon i 1903 som sørga for et konservativt 1800-tallsspråk. I 2014 ble språket endret til et mer moderne et, og det ble også laget en versjon på nynorsk. Alle er likevel ikke fornøyde med språkrevisjonen, og på møtet fremmet Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard (Ap), Per Olaf Lundteigen (Sp) og Bård Vegar Solhjell og Karin Andersen (SV) at grunnloven skulle språkrevideres til «tidsmessig bokmål».

Les også: Brei støtte til forslaget om opsjonsforbod

Matjord og fiskerettigheter

Et nytt forslag, i det minste delvis, var forslaget om å gi matjord et spesielt vern i grunnloven. Et lignende forslag fremmet av Dagfinn Høybråten, Anne Tingelstad Wøien, Erling Sande og Hallgeir Langeland falt i mai. Denne gange ble forslaget varslet av Knut Storberget og de øvrige forslagsstillerne i forkant av møtet.

Forslaget ble stilt av Knut Storberget, Gunvor Eldegard, Martin Kolberg, Ingrid Heggø, Odd Omland og Jette F. Christensen (Ap), Abid Q. Raja (V), Torgeir Knag Fylkesnes (SV), Geir Pollestad (Sp) og Line Henriette Hjemdal (KrF). Paragrafen der de ønsker å få inn jordvernet, er nummer 112..

Et annet forslag varslet i forkant, var grunnlovsfesting av fellesskapets rettigheter til marine ressurser, som fisk, i Norge. Ingrid Heggø i Arbeiderpartiet frontet dette forslaget sammen med blant annet Abid Raja, Line Henriette Hjemdal, Pål Farstad, Martin Kolberg og Geir Pollestad.

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997