Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Her kan du kjøpe skog

Hundrevis av skogteiger i Sør-Norge blir lagt ut for salg når Statskog overtar Borregaard-skogen. Men mye er uthogd.

Det ligger an til kjøpefest i tunge skogkommuner over hele Trøndelag og Østlandet i kjølvannet av Statskogs kjøp av Borregaard-skogen. Fra Statskogs gamle skogportefølje i Midt-Norge og på Østlandet skal det selges ut mellom 500 og 600 kvadratkilometer produktiv skog - tilsvarende en firedel av hele Vestfold fylke.

Lista over de produktive skogområdene omfatter produktiv skog som ikke er vernet.

- Jeg håper Statskog selger 600 kvadratkilometer, og gjerne mer, sier Skogeierforbundets styreleder Gudbrand Kvaal. På oppdrag fra Statskog fant forbundet at statsgiganten sitter på hundrevis av teiger mindre enn 5.000 dekar. I alt står 425.000 dekar skog i småteiger, bare i Sør-Norge. Det er ventet at disse, som koster Statskog store administrasjonsutgifter per dekar, selges først.

- Hardt drevet

Det er ikke kjent hvilken hogstklassefordeling (fordeling av ung og gammel skog) eiendommene har, men: - Det er mindre drivverdig gammelskog hos Statskog enn i norsk skog generelt, sier forstkandidat og skogsakkyndig Severin Myrbakken.

Ifølge Myrbakken har Statskog drevet et mer aktivt skogbruk enn den vanlige skogeier.

- De har hogd hardere på gammelskogen enn den alminnelige gårdsskogeier, på gode boniteter (areal hvor skogen vokser raskt, journ. anm.) og i laverliggende, lett tilgjengelige arealer. I den skrinnere skogen har Statskog hogd mindre, sier Myrbakken.

Annonse

Det betyr at gårdsskogeiere som vil kjøpe Statskog-teiger, ikke får mye finansieringshjelp i form av skog som raskt kan hogges?

- Nei. Skogen må betales og besittes i flere tiår før den gir inntekt. Det vil selvsagt bety en lavere salgspris, men den skal uansett betales ved kjøpet. Mens Statskog venter på å motta Landbruks- og matdepartementets retningslinjer for salget, holdes hogstfarten oppe: I høst har Statskog utlyst anbudsoppdrag på hogst av 180.000 m3 tømmer, godt over de siste års gjennomsnitt på 150.000 m3. Hogstene skal gjennomføres i Aust-Agder, Telemark, Oppland, Hedmark, Buskerud, trønderfylkene og Nordland.

I godt hold

- Orkla har drevet mer intensiv skogplanting og ungskogpleie pleie i Borregaard-skogen en hva Statskog og de fleste andre skogeiere har gjort i sin skog. Orkla har fått opp ny skog, koste hva det koste ville, mens Statskog har hele tiden vurdert investeringer i skogen ut fra lønnsomhet, sier Myrbakken. Skogeksperten tror Borregaard-kjøpet vil bidra til økt vern på Østlandet.

- Vi ser i frivillige verneprosesser at det mangler makeskiftearealer. Det får staten nå tilgang til, sier Myrbakken. Det samme poenget ser Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund. Tyngden av Borregaard-skog står på produktivt areal på Østlandet, hvor det er vernet relativt lite skog. Skogeiere med verneverdig skog kan få en tilsvarende teig med plantet produksjonsskog fra Borregaard i bytte.

- Dessuten er det flere områder med nasjonale verneverdier i Borregaard-skogene, påpeker Haltbrekken. Fylkeslaget i Hedmark har allerede identifisert Valsjøberget i Rendalen. Deler av området eies allerede i dag av Statskog. Området er stort, med store mengder død furu og gammel furu- og granskog.

- Nå må resten av Borregaard-skogen gjennomgås for å finne alle verneobjekter, sier Haltbrekken.

Neste artikkel

Sjømatjubel over frihandelsavtale