Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Havforskere advarer mot gruvedumping i sjøen

- Er det riktig å sette gruveindustrien i en særstilling som gir den lov til å påvirke økosystemene i norske fjorder, spør Havforskningsinstituttet.

I sin årlige oppsummeringsrapport stiller Havforskningsinstituttet seg skeptisk til planene om en storstilt bruk av norske fjorder som dumpingplass for gruveavfall. - Det er et tankekors at det planlegges fjorddeponering av store mengder giftige masser samtidig som Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) anslår at det vil koste mange milliarder kroner å rydde opp i gamle miljøsynder i fjordene, skriver forskerne Guldborg Søvik, Terje Van der Meeren, Sonnich Meier og Vidar Wennevik i Havforskningsrapporten 2012. Et hovedbudskap fra forskerne er at vi vet for lite om følgene av å pumpe ut enorme mengder knust stein som kan inneholde giftige tungmetaller og kjemikalierester fra utvinningen av malm. Forbudt i Nordsjøen

I artikkelen viser HI-forskerne til at gruveindustrien kan komme i en særstilling sammenlignet med annen industrivirksomhet. Dersom den storstilte fjorddumpingen tillates, vil det stilles strengere krav til utslipp til havs enn langs kysten. Tidligere har instituttet uttalt at oljeindustrien lever under et mye strengere regime enn gruveindustrien. Kjemikalier som i dag dumpes i norske fjorder ville bli rød- eller svartelistet og forbudt å slippe ut i Nordsjøen. Uklare regler

Havforskningsinstituttet etterlyser klare regler fra Klif for vurdering av utslippstillatelser for gruvekjemikalier. - Det ville være fornuftig å innføre et reglement tilsvarende det som i dag brukes for offshoreindustrien. Kjemikalier vurderes her ut fra faglige kriterier: mengde, giftighet, nedbrytingsegenskaper og akkumuleringsegenskaper i næringskjedene. I offshoreindustrien har dette medført at størsteparten av de mest miljøskadelige kjemikaliene er utfaset, heter det i artikkelen «Sjødeponi -fallgruver i fjordene». Nasjonale laksefjorder

De tre mest omstridte søknadene om nye utslippstillatelser gjelder de nasjonale laksefjordene Bøkfjorden, Repparfjorden og Førdefjorden. De ble opprettet for å gi de viktigste laksestammene beskyttelse på gyte- og oppvekstområdene i fjorden.

* I dag finnes det mer enn 20 sjødeponi med gruveavfall i norske fjorder. Det kan bli mange flere dersom de lovende utsiktene for en ny og lønnsom gruveindustri blir virkelighet.

Annonse

Forskerne peker på noe av det de vet, og mye på det de ikke vet. Laksefisk blir påvirket av tungmetaller som kobber selv i lave konsentrasjoner. - Flere av stoffene som benyttes i gruveindustrien er direkte giftige for fisk, heter det. Forskerne vet også at kysttorsk gyter inne i de norske fjordene i januar til mars. Men de har ikke feltdata som bekrefter det fiskerne ser, at torsken unngår vannmasser med økt konsentrasjon av partikler. Men de vet at eldre torsk bruker lengre tid på å finne mat og får redusert evne til å oppdage og unnslippe en fiende når det er mer partikler i vannet. Kveler liv

Forskerne vet også at gruveavgang vil kvele alt liv i selve sjødeponiområdet. De vet mindre om hvordan bunnfaunaen i randområdet påvirkes. Det vet også generelt lite om hvordan bunnlevende organismer påvirkes av flere små partikler i vannet over lang tid. - Mange bunndyr spiser ved å filtrere partikler fra vannet, mens andre spiser seg gjennom bunnsedimenter. Det kan være grunn til å spørre seg om gruvekjemikalier i sedimentene ender opp i bunndyr og oppkonsentreres i næringskjeden, skriver forskerne. ©NTB

Neste artikkel

Oppdaget truet naturtype ved Repparfjorden: – Det bekymrer meg at det har blitt gjort så lite konsekvensutredning på forhånd