Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Halvparten av oss tror vi kommer til 
å bli rikere

Halvparten av oss tror vi får mer penger 
å rutte med de neste fire årene. – Urealistisk, mener NHO. – Realistisk, mener SSB.

I likhet med sju av ti mellom 15 og 30 år, føler Dominika Wieloch og Anne Marthe Almehagen at de går mot en stadig bedre økonomisk framtid. Foto: Stefan Offergaard
I likhet med sju av ti mellom 15 og 30 år, føler Dominika Wieloch og Anne Marthe Almehagen at de går mot en stadig bedre økonomisk framtid. Foto: Stefan Offergaard

Annenhver person over 15 år regner med at deres økonomiske situasjon vil bedre seg de neste fire årene. Bare en av ti tror de får dårligere råd, mens fire av ti tror økonomien deres forblir uendret. Mest positive er unge under 30 år, hvorav sju av ti tror de får romsligere økonomi. Det kommer fram i Nationens distriktsbarometer, gjennomført av Sentio research.

Avdelingsdirektør Dag Arne Aarnes i NHO synes resultatet er vel optimistisk.

– Det har vært gunstige forhold for norsk økonomi de siste 10 til 15 årene. Vi er kanskje blitt vant til at ting går av seg selv, og at vi får mer penger mellom hendene, sier han.

Aarnes tror imidlertid på en svakere økonomisk utvikling de neste fire årene.

– Jeg vil si at det ikke er grunn til å forvente samme forbedring av inntekt og levestandard som det har vært. Det er flere årsaker til det, blant annet fordi bytteforholdene mellom importpriser og eksportpriser i Norge har vært veldig gunstig, sier han.

Fremtidsprognoser

Statistisk sentralbyrå lager framtidsprognoser fire ganger i året. Den siste ble publisert 5. juli.

Prognoser konkluderer med at reallønnsvekst vil øke de neste fire årene. Rentenivået vil forbli nesten uforandret, og på kort sikt gå litt ned.De regner med at årslønnsveksten i økonomien i alt blir 3,6 prosent i år.

Det ligger an til at BNP Fastlands-Norge i år vil vokse som i fjor, med 
2 prosent, og deretter øke noe.

Økt inntektsvekst og fortsatt lave renter vil føre til realbolig-prisvekst.

SSB venter vi ingen ytterligere vekst i petroleumsinvesteringene 
i tiden fremover, mens nærings-
investeringene på fastlandet kan komme til å ta seg litt opp, særlig i 2016 og 2017 når den internasjonale konjunkturoppgangen har fått bedre feste.

– Norske varer i utlandet er blitt dyrere, mens importvarer er blitt billigere. Når det varer over flere år, så påvirker det folks forventninger til årene framover. Det er imidlertid lite sannsynlig at den utviklingen fortsetter i samme grad, legger han til.

Klar vekst

Forsker Torbjørn Eika i Statistisk sentralbyrå (SSB) er ikke overrasket over at mange regner med å få bedre råd framover.

– Vi har hatt en positiv utvikling en rekke år, selv under finanskrisen økte reallønningene og ledigheten steg lite. Noen fikk seg en smell da, men flertallet gjorde ikke det. Folk ser ingen grunn til at utviklingen skal stoppe, sier Eika.

SSB ser heller ingen grunn til at den positive utviklingen skal stoppe. De lager framtidsprognoser fire ganger i året. Den siste ble publisert 5. juli, og stemmer godt overens med forventningene som kommer fram i Sentios undersøkelse.

– Konklusjonen vår er at det blir en klar reallønnsvekst hvert år. Rentenivået vil forbli nesten uforandret, og på kort sikt gå litt ned, sier Eika, og legger til:

«Jeg vil si at det ikke er grunn til å forvente samme forbedring av inntekt og levestandard det har vært.»

Dag Arne Aarnes
, avdelingsdirektør i NHO
Annonse

– Det blir også en svak, men positiv realboligprisvekst. Arbeidsledigheten vil holde seg lav, men med en beskjeden økning.

Økt ledighet

Kunnskapsstaben i NAV skriver i en e-post at også de antar at arbeidsstyrken vil vokse noe mer enn sysselsettingen. De forventer derfor en svak økning i ledigheten i år og til neste år.

NHO har tidligere anslått at ledigheten vil øke som følge av stadig mindre insisteringer i industrien, og at 120.000 personer kan stå uten jobb i løpet av neste år. Bruttoledigheten var 96.400 personer i januar i år.

– Det knyttes store utfordringer til å utvikle nye næringer, og bli mindre oljeavhengige. Økonomien er fortsatt avhengig av hvordan vi bruker inntektene fra oljefondet, og vi er på ingen måte immune mot økonomiske nedgangstider, sier Aarnes i NHO.

Utelukker ingenting

Eika i SSB sier det er mye som kan snu opp ned på resultatene i prognosene deres.

– Dette er prognoser, ikke sannhet. Vi prøver å danne et realistisk bildet, basert på de forutsetningene vi tror mest på. Likevel kan vi slett ikke utelukke utviklingsforløp som påvirker prognosene negativt. En kraftig nedgang i oljeprisen for eksempel vil kunne snu på noen av konklusjonene, sier han.

Eika trekker også fram elektrisitetsprisene som et eksempel på hvordan privatøkonomi plutselig kan endre seg.

– Elektrisitet utgjør en stor del av forbruket i husholdningene. Prisene følger i stor grad naturforhold som er vanskelig å predikere, og kan endre seg voldsomt. Man kan ikke utelukke at prisene blir så høye at reallønningene i enkelte år faller, sier han.

Distriktsbarometer

Neste artikkel

Kraftig hopp i drivstoffprisene i januar