Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Glyfosat-gate: Hvordan gjøre glyfosat farlig

De som leter etter konspirasjoner i debatten om sprøytemidler, kreft og selskapers påvirkningskraft leter på feil sted, skriver Øystein Heggdal i denne ukas Faglig snakka.

Ugrassprøyting mot kveke i stubbåker. Foto: Erling Fløistad / Nibio

Forrige onsdag skulle EU-kommisjonen komme til enighet om hvorvidt glyfosat, virkestoffet i blant annet Roundup, skulle godkjennes for videre bruk, men avgjørelsen ble nok en gang utsatt.

Grønne partier og aktivistorganisasjoner vil forby glyfosat fordi franske International Agency for Research on Cancer (IARC), et uavhengig byrå under Verdens Helseorganisasjon-paraplyen, i mars 2015 publiserte en artikkel der glyfosat ble puttet i en gruppe stoffer som er «sannsynligvis kreftfremkallende» å jobbe med. Men er det egentlig det?

IARC har i utgangspunktet en merkelig gruppering av ting som forårsaker kreft. I gruppa til glyfosat finner vi følgende: Varm drikke over 65 grader, skiftarbeid, sagflis, rødt kjøtt og hårspray. I gruppa som definitivt forårsaker kreft finner vi: Alkohol, plutonium, dieseldamp, solskinn og prosessert kjøtt. De undersøker ikke hvorvidt eksponeringene vi er utsatt for forårsaker kreft, bare om det finnes en kobling. Uansett hvor vag eller hvor lite vi eksponeres. Og stort sett alle stoffer de undersøker kobles til kreft.

• LES OGSÅ: Et forbud mot glyfosat i Europa kan føre til eksport-trøbbel

I mars 2015 samlet IARC seg i Lyon. Der skulle 17 forskere undersøke en rekke stoffer, deriblant glyfosat, for kreftfare. I tillegg hentet de inn en amerikaner ved navn Christopher Portier som eneste eksterne tekniske spesialist. Portier hadde ikke fagkunnskap om glyfosat, han hadde aldri hadde lest forskning på glyfosat og hadde ikke bakgrunn i vurdering av kreftrisiko. Han informerte heller ikke IARC om en interessekonflikt da han tidligere har jobbet for Environmental Defense Fund i USA, en organisasjon som siden 60-tallet har kjørt anti-sprøytemiddel kampanjer.

Etter vel en uke med gjennomgang av eksisterende forskning på glyfosat landet altså IARC på konklusjonen «sannsynligvis kreftrisiko». Og hvordan kom de til den konklusjonen? Vel, det veit vi ikke fordi IARC sine prosesser er hemmelige. I motsetning til regulatoriske myndigheter som EFSA, der alle steg i prosessen er åpne og offentlige, har IARC gitt sine forskere munnkurv. De har også nektet media innsyn i dokumentene. Men nå i høst fikk nyhetsbyrået Reuters tak i et utkast til IARCs glyfosat-dokument.

• LES OGSÅ: EU-parlamentet mener det omstridte ugressmiddelet glyfosat må totalforbys innen tre år

Det var i dyrestudier IARC påsto de fant koblingen mellom kreft og glyfosat. Men i utkastet viser derimot dyrestudiene de vurderte at det ikke er noen kobling mellom glyfosat og kreftfare. En eller annen i IARC hadde endret eller fjernet hele ti referanser til studier som frikjente glyfosat for kreftfare. Om ikke det var ille nok har Reuters i sommer også vist at sjefen for IARC-panelet Aaron Blair kjente til en enorm, men den gang upublisert studie, utført av det nasjonale kreft-instituttet i USA som viste at det ikke fantes noen kobling mellom bruk av glyfosat og kreft i mennesker. Blair sa til Reuters at om denne studien hadde vært inkludert i IARCs vurderinger ville det ikke vært mulig å konkludere som de gjorde.

«Norske og europeiske bønder kan komme til å miste glyfosat, som har vært et uvurderlig verktøy.»

Annonse

Og det er nå dette blir interessant. For i ettertid har Portier turnert europeiske hovedsteder for å formane om glyfosats angivelige kreftfare til alle som vil høre. Og hele tiden har han hevdet å ikke selv ha noen økonomiske interesser i å få glyfosat forbudt. Men det viser seg ikke å stemme. Som professor David Zaruk ved Universitetet Saint-Louis i Brussel i høst har dokumentert, signerte Portier en konfidensiell avtale med det amerikanske advokatfirmaet Lundy, Lundy, Soleau & South bare ei uke etter IARCs glyfosat-konklusjon.

Advokatfirmaet jobber med å føre gruppesøksmål for amerikanske domstoler og er for tiden involvert i svært lukrative gruppesøksmål mot produsenter av talkum, mobiltelefoner og, ja du gjettet riktig; glyfosat-produsenten Monsanto. Problemet for advokatfirmaet var at ingen forskning, ingen regulatoriske myndigheter og ingen medisinske fagpersoner kunne koble bruk av glyfosat og forekomst av kreft. Til unnsetning kom Portier og IARC.

Portier har i ettertid innrømmet under ed å ha hatt kontakt med advokatfirmaet allerede to måneder før IARC-møtet i 2015. Fra mars 2015 til juni i år har Portier fakturert 1,3 millioner kroner for å være deres glyfosat-ekspert til den nette sum av nesten 4000 kroner per time.

Så her er vi da. Norske og europeiske bønder kan komme til å miste glyfosat som har vært et uvurderlig verktøy i framveksten av pløyefrie produksjonsmetoder. Forbudet vil gi økt jordbearbeiding, økt avrenning, økt erosjon, økt bruk av giftigere og mer miljøskadelige sprøytemidler og en avlingsreduksjon på 10 til 20 prosent. Og det vil ikke redde ett eneste menneske fra kreft.

Neste artikkel

Satsar alt mot EU