Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Gjestekommentar: Folksomt, villere og våtere

Alle vet at det eneste som kunne gjort livet bedre i 2030, er at folk og politikere hadde vært mer fornuftige i 2012.

Verden er varmere og villere i 2030. Det påvirker det meste, også Bygde-Norge. Verdens ledere er endelig i ferd med å få på plass en bindende avtale om reduksjon i utslipp av klimagasser, men fram til 2030 har utslippene økt jevnt og trutt omtrent slik de gjorde i tiden rundt 2012. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 1,5 grad i 2030.Norge er mer enn 2,5 grader varmere enn normalen. Bortsett fra indre Østlandet som har tørke enkelte somre, har vi mye regn det meste av året. Når det regner kommer det ofte store mengder på kort tid. Det brukes mye penger på å reparere skader på veier og hus etter flomepisoder. Det er mindre snø. Dette påvirker livet både på bygda og i byene, men de største påvirkningene får vi fra det som skjer i andre land og verdensdeler. Og bekymringen for framtida er den samme for alle.

Det er en utrivelig varm og tørr sommer i Sør-Europa i 2030, men ikke så ille som i 2029 da 50.000 mennesker døde på grunn av varmen. Varme og tørke er det i år igjen i USA, Russland, Afrika, Australia og deler av Kina og India, med store skogbranner og dårlige kornavlinger som resultat. Mange land i Midtøsten og Afrika har for lite drikkevann. Det er krigslignende tilstand mellom Israel, Jordan og Syria om den livsviktige Jordan-elven. På grunn av varme og tørke får landene rundt Middelhavet stadig flere klimaflyktninger fra midtre deler av Afrika. FN har bestemt at klimaflyktninger har krav på beskyttelse på samme måte som asylsøkere. Dette gir store økonomiske og sosiale utfordringer for mottakslandene. Klimaendringene koster mye for alle i 2030.

Norge har ennå ikke fått mange klimaflyktninger etter FNs definisjon, men siden 2020 har det kommet nesten en million ekstra innflyttere fra Sør-Europa. Dette er mennesker som ikke lenger orker hetebølgene i sitt eget land. De kom først som turister på lang sommerferie, men nå vil de helst bosette seg fast i Norge. Det er for det meste familier, og de voksne er stort sett høyt utdannet og med god økonomi. Mange tar med seg jobben der de kommer fra, og gjør den via internett. Selv om de har god økonomi er det mer fristende å bosette seg i distriktene enn i byene hvor boligprisene er svært høye. De siste årene har det økt på med EU-borgere med dårligere økonomi og uten jobb som forsøker å få bosatt seg i Norge. De tilfredsstiller ikke FNs kriterier for klimaflyktninger, så det går en alvorlig diskusjon om hvordan Norge skal håndtere denne innvandringen.

Denne store tilflyttingen gir utfordringer for mange bygdesamfunn. Det gjør også de høye prisene i verdensmarkedet på kornråvarer. Den totale produksjonen av de viktigste kornråvarene - hvete, ris, mais og soya har gått nedover de siste 10 årene. Prisene på verdensmarkedet styres av en stor etterspørsel i forhold til de begrensede mengdene korn som tilbys for eksport. Rike land som Norge, Tyskland og Kina har råd til å betale og dermed blir prisene høye. Omtrent tredoble priser i forhold til 2012.Med de høye prisene på kornråvarer og annen importert mat, har det blitt vedtatt en ny landbrukspolitikk for økt selvforsyning i Norge. Bøndene får meget gode priser og erstatning for klimaskadde avlinger. De har derfor relativt god økonomi, men alt regnet tærer på humør og pågangsmot. Det er investert milliarder i grøfting, men det hjelper lite når det ofte regner i våronnperioden og når avlingene skal høstes. Sommertørken som innimellom kommer på Østlandet er ikke noe problem da de fleste har vanningsanlegg, men til dels mye regn vår og høst skaper ofte problemer for matproduksjonen også her.All mat er kostbar. De høye prisene på kornråvarer har ført til at kjøtt fra gris og fjærfe er blitt mye dyrere enn kjøtt fra sau og storfe. Produksjonen av gris og fjærfe er mer enn halvert. Storfe og sau holdes innendørs elleve måneder i året. Alle fjøs må ha styrt ventilasjon og det er påbudt med metanrensing av ventilasjonsluften.

Annonse

Prosessen fram til at verdens ledere i 2030 blir enige om en høy klimaavgift på olje, kull og gass har gått over noen år. Avgiften skal brukes til å finansiere investeringer i fornybar energiproduksjon. Norske politikere og befolkning har startet tilpasningen til dette og en ny klima- og energipolitikk er innført. Med denne har det blitt meget lønnsomt å produsere grønn energi. Dette har gitt stor aktivitet og mange nye arbeidsplasser i Bygde-Norge. Alle som har egnede arealer bygger og drifter vindmøller, vannkraftanlegg eller solpanelparker. Det produseres mye biovarme fra trevirke, og biogass fra husdyrgjødsel.

Men alt regnet, ødelagte avlinger og vissheten om at det meste kommer til å bli enda vanskeligere, tærer på humør og framtidstro. I 2030 er det ingen som tviler på at verden kommer til å få en oppvarming langt over 2 graders kritisk grense. Alle vet at det eneste som kunne gjort livet bedre i 2030, er at folk og politikere hadde vært mer fornuftige i 2012.

Thomas Cottis, daglig leder i Norsk Klimanettverk

Neste artikkel

Går hardt ut mot strømtiltak til egen regjering: – Folk vil oppleve høyere strømpriser