Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forlanger kornlager

Nesten ni av ti nordmenn vil beholde 
landets største kornlager, viser en ny 
undersøkelse. To tredeler mener også 
det er statens oppgave å drive det.

Nesten ni av ti nordmenn vil beholde 
landets største kornlager, viser en ny 
undersøkelse.
Nesten ni av ti nordmenn vil beholde 
landets største kornlager, viser en ny 
undersøkelse.

87,3 prosent vil beholde Norges største kornlager, havnesiloen i Stavanger. 67 prosent mener i tillegg at det er en statlig oppgave å drive lageret. Det viser en fersk undersøkelse, gjennomført av Sentio research. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Norsk Landbrukssamvirke.

Bondeeide Felleskjøpet Agri, som kjøpte havnelageret for 49,5 millioner kroner i mars, sier det er hyggelig å se at flertallet er enig med dem.

Stavanger havnesilo

– Vi synes undersøkelsen underbygger det vi sa da vi kjøpte kornlageret. Matberedskap er en del av den samlede nasjonale beredskapen. Det har vi ment hele tiden, og det mener vi fortsatt, sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald i Felleskjøpet Agri.

– Staten tar ikke ansvar

Felleskjøpet Agri kjøpte havnesiloen av statskontrollerte Cermaq ASA da kornlageret sto i fare for å bli revet og erstattet med boliger.

Styreleder Einar Enger uttalte da til Nationen at de kjøpte havnesiloen som en konsekvens av at regjeringen nektet å ta ansvar for at kornlageret kunne bli revet.

– Siden staten ikke ville ta ansvar, så måtte vi ta ansvar for å sikre anlegget. Vi mener definitivt likevel at beredskap er et statlig ansvar, men nå er iallfall kornlageret sikret slik at det er mulig å starte med beredskapslagring igjen, sa Enger.

Skjennald synes det er interessant å se at et flertall i undersøkelsen mener det samme.

– Jeg tror det handler om at det norske folk ønsker matsikkerhet. Det handler om trygghet, og å forsikre fellesskapet. Det står sterkt i folk. Man forsikrer seg på andre områder i livet, og man vil forsikre seg når det kommer til mat, sier han.

– Opp til politikerne

Hva som skjer med kornlageret framover, vil ikke Skjennald spekulere i.

– Det er opp politikerne. Men vi mener kornlagring er en oppgave som tilhører fellesskapet, ikke aktører som konkurrerer i det private markedet, sier han.

«Jeg tror det handler om at det norske folk ønsker matsikkerhet. Det handler om 
trygghet.»

Thomas Skjennald,
Annonse

Nationen har vært i kontakt med Landbruks- og matdepartementet for å få en kommentar om undersøkelsen, men den politiske ledelsen ønsker ikke å kommentere denne saken nå.

Ikke overrasket

Forsker Ivar Pettersen i Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF) har tidligere konkludert med at kornlagring ikke burde være en statlig oppgave. Han er likevel ikke overrasket over at flertallet i Sentio-undersøkelsen er uenig med han.

– Dette er som forventet av to grunner. For det første er det intuitivt veldig lett å resonnere seg fram til at det er lurt å bygge opp et lager når det blir knapphet på korn i verden, sier Pettersen, og legger til:

– En annen grunn til at folk vil svare ja, er at det ikke koster så mye. La oss si at det koster rundt 30 millioner i året. Det er en sum som er lett å samtykke til.

– Styrker ikke forsyningen

Ifølge den tidligere NILF-direktøren er det imidlertid ingen grunn til at staten burde ta over driften. I sin rapport «Marked før regulering: Vurdering av statlige lagringstiltak for sikker matkornforsyning» skriver Pettersen at en forsyningssvikt av korn i Norge er lite sannsynlig. Dersom det likevel skjer mener han det norske kornmarkedet er i stand å håndtere situasjonen på egen hånd.

«Statlig regulert lagring av matkorn kan vanskelig styrke den norske forsyningssikkerheten merkbart, men kan i stedet svekke markedsaktørenes motiv for egen risikohåndtering. Om tilpasningsevnen i det norske markedet skal bedres, er det grunn til å vurdere tiltak som styrker den nasjonale tilpasningsevne til varierende internasjonale markedsforhold», heter det i notatet.

– Problemet er at når du ser analytisk på det, så er dette temaet mer komplisert. Likevel kan man ikke gjøre noe med psykologien i dette. Spørsmålet er om politikerne klarer å forholde seg prinsipielle og analytiske om et tema som folk ser på med økende utrygghet, sier han.

Matberedskap

Neste artikkel

Landbruksdiplomat: – Kornlagring forebygger globale kriser