Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere tusen har signert opprop for kameraovervåking på slakterier

– Offentlig tilgjengelige opptak vil gi forbrukerne et mer realistisk bilde av hva dyr blir utsatt for, mener dyrevernsorganisasjonen Noah, som står bak underskriftskampanjen.

Kameraovervåking på slakterier vil bidra til at forbrukere får et mer realistisk bilde av prosessen for å få kjøtt til butikkene, mener dyrevernsorganisasjonen Noah. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
Kameraovervåking på slakterier vil bidra til at forbrukere får et mer realistisk bilde av prosessen for å få kjøtt til butikkene, mener dyrevernsorganisasjonen Noah. Illustrasjonsfoto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Over 7000 personer har på under ett døgn signert en underskriftskampanje for å kreve obligatorisk kameraovervåking i slakterier og slaktebiler i Norge – og at opptakene blir offentlig tilgjengelige.

Det er dyrevernsorganisasjonen Noah som står bak kampanjen.

– Folk har rett til å se hvordan dyr behandles på slakteriene. Det viktigste tiltaket for å unngå dyrs lidelse i det industrielle husdyrholdet er å ikke kjøpe produktene. Samtidig er det uhørt at folk flest aldri ser hvordan dyrene behandles i industrien, men kun fôres med manipulerende reklame. Kameraovervåking i slakterier, som også må være offentlig tilgjengelig, vil bidra til at folk ser hva som gjøres for at dyr skal bli til kjøtt – og dermed har mer grunnlag for å ta valget om de vil fortsette å bidra til dyrenes lidelser, sier leder Siri Martinsen i NOAH.

Både kjøttkutt og dokumentasjon

Underskriftskampanjen kommer i kjølvannet av Brennpunkt-dokumentaren "Griseindustriens hemmeligheter". Filmen er basert på skjult opptak over fem år. Filmen avslører dårlig dyrevelferd hos flere svineprodusenter i Sør- og Midt-Norge.

Martinsen viser til kameraovervåking i slakterier har blitt innført i flere land de seneste årene, blant annet i Israel, Frankrike og England.

– Er intensjonen med kameraovervåking å bedre dyrevelferden, eller å få flere forbrukere til å slutte å spise kjøtt?

– Begge deler. Dette vil bidra til at forbrukere får et mer realistisk bilde av prosessen for å få kjøtt til butikkene. Vi håper da at flere folk ikke synes at dette er greit. Det vil også kunne være et godt verktøy for å avdekke og rettsforfølge direkte lovbrudd, sier Martinsen.

"Det viktigste tiltaket for å unngå dyrs lidelse i det industrielle husdyrholdet er å ikke kjøpe produktene", skriver organisasjonen i forbindelse med underskriftskampanjen.

– Med dette er dere mot produksjon av kjøtt?

– Ja, det er noe man ikke kan være for hvis man tar dyrenes perspektiv. Vi ser ikke noe positivt med å bruke kjøtt til matproduksjon, sier Martinsen.

– Vi produserer ikke kjøtt for dyrenes skyld. Man kan drive annerledes og det er helt klart nyanser innenfor produksjonen, men det som er viktig er at med et så høyt kjøttforbruk som vi har i Vesten, er det masseproduksjon som er det enste mulige for å dekke etterspørselen av kjøtt. Det er naivt og urealistisk å tro at ekstensiv drift vil være forenelig med dagens kjøttforbruk, sier Martinsen.

Annonse
 Administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landforbund. Foto: Siri Juell Rasmussen
Administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og Fjørfebransjens Landforbund. Foto: Siri Juell Rasmussen

KLF: – Har blitt testet ut

Administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) skriver i en SMS til Nationen at KLF er i jevnlig kontakt med sine kolleger i andre land for å holde seg oppdatert rundt dette.

– Vi synes det er viktig å presisere at når kameraovervåking nå er blitt gjort obligatorisk eksempelvis i England, så er det ikke snakk om bilder som generelt er «offentlig tilgjengelige». Overvåkingsbildene er primært tilgjengelig for slakteriet selv, og for tilsynet ved behov, skriver Juul-Hansen.

Ifølge han er det flere av deres medlemmer, som er private slakterier i Norge, som har testet ut overvåkingskamera på slaktefjøset og som vil bruke det i stadig større grad.

– Dette gjøres primært for å sikre at dyrevelferdsregelverket følges, og er en sikkerhet både for dyrene og de ansatte, skriver han.

Han er klar på at dette må reguleres nøye hvis det skal bli en del av et offentlig regelverk, blant annet gjennom grundige vurderinger for å sikre at personvernet blir ivaretatt.

Vil overvåke bonden i fjøset

Overfor NRK sier Siri Martinsen at hun også mener det burde vært overvåkning på grisegårdene.

– Men dette er vanskeligere å få aksept for, for da er man hjemme hos folk på gårdene deres, sier hun.

I dag finnes ingen hjemmel for å innføre en generell plikt for alle grisebønder til å montere overvåkningskameraer i fjøsene, skriver NRK.

– Hvis loven skal endres må man vurdere om den er i tråd med EUs personvernregler (GDPR), som setter visse grenser for overvåking, forklarer Janne Stang Dahl i Datatilsynet.

Grisebøndene og slakteriene må selv bestemme om de vil ha overvåkning, og gjøre det på en måte som er i tråd med lovverket, forklarer tilsynet.

Neste artikkel

Nei til EU: – Brexit gir en mulighet til å produsere mer mat til eget folk