Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Feigt eller friskt å flytte fra bygda?

Du blir aldri godtatt på bygda hvis du har utdanning og liker sushi, mener sint bygdejente.

Ei bygdejente reiste hjemmefra for å ta utdanning. Da hun kom tilbake til den lille hjemkommunen, var det ikke jobb å få. Jenta ble sint og meldte flytting. Da inviterte kommunalminister Liv Signe Navarsete henne til lunsj i regjeringskvartalet. Det er mange som kunne fortjent de rundstykkene.

Historien om utdanning ute og ikke jobb å finne hjemme, er ikke særlig original. Det uvanlige med Oda Rygh var at hun meldte flytting fra Buskerud-kommunen Modum i et rasende debattinnlegg i Aftenposten, under tittelen «Jeg flytter!» Innlegget har vakt både begeistring, irritasjon og innkalling til Dagsnytt 18. Der fikk Rygh utdypet sitt syn på små kår, store bygdedyr og trange kår i norske kommuner. Den nyutdannete statsviterens sinne gjaldt ikke bare mangel på relevant jobb for folk med høy utdanning. Rygh mener rett og slett at det verken er vilje eller rom for å integrere minoriteter av hennes kategori i Bygde-Norge. Og her snakker vi ikke om minoriteter med fremmed språk og rar hudfarge.

Er du enig med Rygh? Delta i debatten på nationen.no.

Minoritetsbegrepet til Rygh omfatter dem som leser bøker, tar utdanning og som kan føre en opplyst samtale om kultur, til tross for at de bor på bygda. Og som stiller kvalitetskrav, selv til hjemmebrenten. Slike særtrekk er fremmedelementer blant vanlige bygdefolk, mener Rygh. Og minoritetsopplevelsen er ikke noe som oppstår først etter år i storbyen. Er du akademikerbarn, og derfor glad i litteratur og sånt, er du per definisjon utafor på bygda. Enda verre blir det hvis du i tillegg er odelsdatter, som Rygh selv, og kan kjøre traktor. Du blir aldri mer enn lissombonde hvis du er besudlet av kunnskap og spiser sushi. Og hvis du gjorde det alle sa du måtte gjøre: Ta allmennfag på videregående og fullført høyere utdanning.

Oda Rygh framstiller seg og sine like som kroniske mobbeofre i hjembygda. At det ikke finnes jobb etter endt utdanning, er bare prikken over i-en i manglende integrering av akademikerbarn. Det kan ikke overraske noen, aller minst Rygh selv, at hennes beskrivelsen av livet på bygda oppfattes som arrogant og nedlatende overfor bygdefolk. Men Rygh har oppnådd det hun ønsket: Å skape debatt. Veterinær og blogger Anne Viken fra Sogn og Fjordane har benyttet samme metode i noen år allerede, med samme effekt. Navarsete har lyttet og møtt Viken til debatt.

Les også: - Livet på byga er ikke for akademikere

Annonse

Når kommunalministeren i det offentlige rom viser at hun tar både Viken og Rygh på alvor, er det bra for statsrådens eget image. Men verken debatt eller rundstykker skaper arbeidsplasser i distriktene. Og kløften mellom ulike grupper (det er ikke lenger populært å kalle det klasser) er ikke noe en statsråd kan avskaffe. Likevel er det klokt av Navarsete å lytte til erfaringer. Fra før har hun nedsatt et utvalg ledet av økonomiprofessor Karen Helen Ulltveit-Moe, som skal finne ut hvordan kunnskapsintensive arbeidsplasser kan skapes utenfor de store byene. Ulltveit-Moe har lenge engasjert seg i feltet. Hvis professoren kommer med konkrete og realiserbare forslag, er det gull verdt for Navarsete. Flere arbeidsplasser i distriktene er en avgjørende suksessfaktor for en kommunalminister fra Sp.

For Oda Rygh er oppmerksomheten rundt debattinnlegget en suksess. Kanskje får hun jobb i Navarsetes stab. Men hennes tankerekke har også møtt slagkraftig motstand. En utflytter fra en liten øy på Sørlandet, og innflytter til Oslo, beskriver både seg og andre som har gjort samme byreisen, som feiginger. «Ingen flytter hjem fordi ingen andre gjør det. Å vende hjem blir synonymt med nederlag: Du har ikke mestret livet der ute, så du piler hjem til det trygge og treige», er Birger Emanuelsens svar til Rygh i Aftenposten. Han etterlyser viljen og motet til å være med på å endre det bygdesamfunnet man kritiserer, i stedet for å flykte fra det.

På Nationens debattside blir Oda Rygh imøtegått av en storfornøyd utflytter fra Oslo, som har tatt med seg sin høyere utdanning til distriktet, og som har lyktes med det. Hun undrer seg over Ryghs kjefting om klasse og akademikerbakgrunn. Og mener statsviteren gjør akkurat det hun beskylder det forhatte bygdedyret for å gjøre: Stenge folk inn i båser og klasser.

Er du enig med Rygh? Delta i debatten på nationen.no.

Flukten fra landsbygda har vart i århundreder. Politikere og debattanter som vil snu trenden, har en krevende oppgave. Men faktum er at det i dag finnes utallige små og mellomstore kreative produksjonsmiljøer rundt i hele Norge. De ligger utenfor de store byene, de er innovative og leverer kompetanse og høyteknologiske løsninger verden over. Det gjelder å lære og å la seg inspirere. Det er ikke tvil om at det nytter. Men det skal mer til enn høylytte protester, rundstykker og kaffe latte for å skape et moderne Norge, i full lengde.

Drude Beer er kommentator i Nationen

Neste artikkel

Senterungdomen vil kutte EØS-midlane: – Usosialt og usolidarisk