Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Får både makt og trusler av meninger om landbruk

Redaktører, kronikkører og en rosablogger er blant landbrukets mektigste – Jeg kan sette andre typer saker på agendaen, sier Ragna Kronstad.

Ragna Kronstad (f.v.), Øystein Heggdal og Sophie Elise Isachsen har ulike meninger om landbruket, men alle når ut til mange lesere. Alle foto: Siri Juell Rasmussen
Ragna Kronstad (f.v.), Øystein Heggdal og Sophie Elise Isachsen har ulike meninger om landbruket, men alle når ut til mange lesere. Alle foto: Siri Juell Rasmussen

– Jeg bringer til torgs noe som kanskje har en annen vinkling enn det vanlige og som derfor blir lagt merke til, sier spaltisten.

Kronstad formidler for eksempel sine meninger om viktige bakterier i upasteurisert ost, hvordan beitedyr skal hindre at arter blir utryddet, og at vi må satse på urbant landbruk fordi kunnskap om matproduksjonen i byene kan bli viktig i framtida.

Maktkåring

Nationen og Bondebladet gir deg oversikten over landbrukets 100 mektigste.

Juryen har gjort suverene vurderinger og valg, og skrevet sine begrunnelser helt fritt og uavhengig av redaksjonene i Bondebladet og Nationen.

Juryleder er Reidar Almås, sosiolog og professor i bygdesosiologi og regionalpolitikk. Juryen har i tillegg bestått av: Yngve Ekern journalist, matskribent og forfatter, tilknyttet Aftenposten, Linda Sunde, journalist i Bondebladet og Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen.

Tallene i parentes angir fjorårets plassering i maktkåringen.

I Nationen ytrer hun seg gjennom spalten Faglig snakka, og til daglig jobber hun med biologisk mangfold i miljøorganisasjonen Sabima og er bybudeie på Kongsgården.

Vekker oppmerksomhet

Nå er hun en del av Matmakt 2017, lista over landbrukets 100 mektigste, sammen med andre sterke meningsbærere. Juryen mener kommunikasjonsfolk, medieledere og folk som ytrer seg i sosiale medier har mye makt i Landbruks-Norge.

For Kronstad er det viktig å vise mangfoldet i det bondeeide landbruket, og hva som skiller det fra det industrialiserte landbruket. Eierskap og forbrukermakt bør være mer forent, mener hun.

– Om jeg har makt? Alle som deltar i samfunnsdebatten har makt, sier hun.

– For meg er det viktig å ha en stemme fordi jeg har fått mulighet til å bruke den til å sette andre typer saker på agendaen. Jeg har ikke forferdelig stor makt, men har mulighet til å sette dagsorden, legger Kronstad til.

• Les også: Derfor er Jon Georg Dale landbrukets aller mektigste

Foruten spalten i Nationen har hun en blogg og deler meninger i sosiale medier. Hun mener selv temaene hun skriver om kan være smale, men vekker likevel oppmerksomhet utenfor landbruket.

Ett av de mest leste innleggene hennes handlet om at husdyr er viktig for å bevare det artsrike kulturlandskapet. Bøndene kan bidra til å redde våre pollinerende insekter, understrekte hun. Hun mener kjøttforbruket vårt må skje i samspill med naturressursene våre.

• Les kommentar: Hvorfor kårer vi matmakt?

«Jeg er opptatt av å ha en rolle i landbruket, som er en viktig sektor i Norge.»

Ragna Kronstad, spaltist og jobber i Sabima
Annonse

– Jeg er opptatt av å ha en rolle i landbruket, som er en viktig sektor i Norge, sier Kronstad, som i høst ble nominert til årets forskningsformidler, som er en del av Matprisen for økologisk og bærekraftig mat.

Trussel

– Det er gøy, hun har jo tross alt litt flere instagramfølgere enn meg, sier journalist Øystein Heggdal om å være et hakk over rosablogger Sophie Elise Isachsen på lista over landbrukets mektigste.

Hun har 362.000 følgere, mens Heggdal har drøyt 500, for å være nøyaktig. Men så er det vel heller ikke på bildedelingsmediet Instagram at journalisten i Norsk landbruk har mest makt. Han når lenger ut blant annet gjennom spalten Faglig snakka i Nationen på nett og i papiravisa, meninger på NRKs debattarenaer og i andre riksmedier.

– Det er mange kompliserte sammenhenger i landbruk og matproduksjon. Mye er basert på tunge realfag – fysikk, kjemi og biologi – mye som er utilgjengelig for folk utafor næringa, som jeg ønsker å formidle enklere, sier Heggdal.

• Les mer: Klimaet tar hardere grep om landbruket

Han vil gjerne vise miljøbevegelsen sammenhenger i landbruket som han mener de ikke ser, og han virker ikke å være redd for å provosere. Heggdal skriver for eksempel om at Glyfosat er mindre giftig enn salt, det omdiskuterte virkestoffet i sprøytemiddelet Roundup. Han skriver gjerne at han spist masse kjøtt på den internasjonale vegetardagen og snakker ofte varmt om GMO.

– Jeg fikk en epost etter å ha skrevet om GMO, der avsenderen truet med å politianmelde meg og mente det jeg skrev ville føre til massemord. Utover det har det vært ganske fredelig, sier Heggdal.

Rosablogger

Men under Heggdal, på 100. plass, er altså dama som i utgangspunktet skriver mest om sminke, klær og kjæresteri, men også har innvirkning på landbruket. Juryen plasserer henne på lista fordi når hun først skriver om mat og dyrevelferd, så har hun hundretusener av følgere som plukker opp hva hun mener.

Både hennes motstand mot pels, palmeolje og dyrehold har fått stort gjennomslag. Blant annet fikk hun flere matkjeder til å droppe Freia påskeegg som inneholder palmeolje.

«Jeg sluttet å spise kjøtt for nå fem år siden (snart seks!) år siden, og jeg kunne ikke vært mer glad for avgjørelsen min. Å kutte ned på kjøttet har blitt enklere og enklere, og nesten hver eneste matbutikk fører et bredt utvalg vegetarprodukter.» Skrev hun for sitt store publikum for kort tid siden.

Neste artikkel

Lokker med ny økostrategi for å øke produksjonen