Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Europakommisjonen lokker med billigere soya – jobber hardt for ny handelsavtale med Sør-Amerika

Det blåser for tiden en handelspolitisk motvind i Europa. Stemningen i flere EU-land går nå i en mer anti-liberalistisk retning. Dette har imidlertid ikke hatt nevneverdig innvirkning på aktiviteten til Europakommisjonen.

«Dersom EU inngår en avtale med de store landbrukslandene Brasil og Argentina, kan dette føre til at deler av europeisk kjøttproduksjon blir utkonkurrert av effektive søramerikanske produsenter», skriver landbruksblogger Arne Ivar Sletnes. Foto: iStock
«Dersom EU inngår en avtale med de store landbrukslandene Brasil og Argentina, kan dette føre til at deler av europeisk kjøttproduksjon blir utkonkurrert av effektive søramerikanske produsenter», skriver landbruksblogger Arne Ivar Sletnes. Foto: iStock

Europakommisjonen har som mandat å videreføre en offensiv handelspolitikk. En medvirkende årsak til iveren etter å inngå nye handelsavtaler er knyttet til konkurransen mellom de globale handelsblokkene om økonomisk og politisk makt. EU ønsker å etablere sterke handelsbånd til viktige land i Asia og Sør-Amerika (i tilligg til USA), helst før konkurrentene.

I Asia må de i stor grad halse etter USA som har framforhandlet avtaler med Japan og andre viktige land i forbindelse med Stillehavsavtalen TPP. I Sør-Amerika har imidlertid EU mulighet til å være først på ballen.

Europakommisjonen har ambisjon om å fremforhandle en avtale med Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay (gruppen som kalles Mercosur) så raskt som mulig. Dette innebærer et marked med 250 millioner innbyggere.

Partene har nettopp utvekslet tilbud om tollkutt. Internt i EU sto striden i forkant om hvorvidt Kommisjonen skulle inkludere tollfrie kvoter i sitt landbrukstilbud.

Mange medlemsland og bondeorganisasjonene reagerte kraftig på at EU planla å tilby 78.000 tonn tollfri importkvote for hormonfritt storfekjøtt og kvoter også for andre sensitive landbruksvarer.

Kommisjonen ga delvis etter for presset. Tilbudet inkluderer ikke kvote for storfekjøtt, og heller ikke for etanol (biodrivstoff som hovedsakelig er produsert av sukker) – et svært viktig landbruksprodukt i EU.

For andre sensitive produkter, inkludert kylling, ble imidlertid ikke kvoter utelatt. Bonde- og samvirkeorganisasjonene, Copa Cogeca, er langt fra fornøyd med dette. De er også klar over at spørsmålet om kvoter på storfekjøtt vil komme på agendaen igjen senere i forhandlingene.

Et av handelskommissær Cecilia Malmstrøms argumenter for en avtale er at den vil føre til billigere import av kraftfor-soya fra Latin-Amerika, og derfor bidra til å redusere bøndenes kostnader.

Ingredienser til kraftfor utgjør 60 prosent av EU sin landbruksimport fra regionen. Debatten om kraftforimport er tilsynelatende av en litt annen karakter der enn her hjemme. Kommisjonen legger også vekt på EU sine eksportmuligheter for frukt, grønnsaker, meieriprodukter, vin og en rekke foredlede produkter til dette store markedet.

«Norsk matindustri med viktige arbeidsplasser blir borte.»

Annonse

EU og Mercosur planlegger et møte mellom sjefforhandlerne før sommeren. Første reelle forhandlingsmøte er planlagt holdt i september, med et nytt i november.

EU er Norges viktigste handelspartner. I behandlingen av stortingsmeldingen om globalisering ga stortingsflertallet i desember i fjor sin tilslutning til at Norge skal arbeide for en friere handel med landbruksvarer. Stortinget sa også at Norge bør etablere frihandelsavtaler med viktige handelspartnere.

Norske politikere følger i denne sammenheng EU sin handelspolitikk med argusøyne. Forhandlingene mellom EU og USA om et frihandels- og investeringspartnerskap (TTIP) er et godt eksempel på dette.

Dersom EU inngår en avtale med de store landbrukslandene Brasil og Argentina, kan dette føre til at deler av europeisk kjøttproduksjon blir utkonkurrert av effektive søramerikanske produsenter. Skulle Norge inngå en vidtrekkende frihandelsavtale med disse landene vil store deler av vårt lille marked raskt kunne bli fylt med søramerikansk kjøtt.

Norske bønder vil i så fall ikke få solgt sine varer og må legge ned driften. Norsk matindustri med viktige arbeidsplasser blir borte. Norskprodusert mat vil forsvinne fra butikkhyllene. Det vakre kulturlandskapet som vi tar for gitt vil gå tapt. Norge vil ikke være rustet til å møte framtidige kriser som kan medføre svikt i forsyningen av mat til den norske befolkning.

Landbruksblogger Arne Ivar Sletnes er fagsjef for næringspolitikk i Norsk Landbrukssamvirke.

Norsk Landbrukssamvirke og Nationen samarbeider om landbruksbloggen. Les flere innlegg her.

Neste artikkel

Tenk på hvordan du bruker pengene dine!