Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-tanker: Samarbeid uten underkastelse

EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU, skriver ukas EU-skribent i Nationen, SV-leder Audun Lysbakken.

SV ønsker et tett samarbeid mellom Norge og de andre landene i Europa. Men EUs lovverk og praksis bygger på en markedsliberalisme som står i motsetning til den samfunnsformen venstresiden i Europa kjemper for. EUs økonomiske modell svekker mulighetene for å styre økonomien gjennom vedtak i folkevalgte organ og undergraver fagbevegelsens handlingsrom i samfunnet.

Fire dommer i EF-domstolen har snudd store deler av europeisk arbeidsrett opp_ned. Grunnleggende faglige rettigheter underordnes markedsfrihetene til EU. Dommene kan bli skjebnesvangre for styrkeforholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere i en situasjon der fagbevegelsen er på defensiven i de fleste land i Europa.

Les også: Politikere skriver om EU i Nationen

Europeisk fagbevegelse er midt inne i krevende diskusjoner om hvordan en kan komme ut av denne rettstilstanden. EU-domstolen har forankret dommene sine i EU-traktaten, en traktat som bare kan endres hvis alle de 27 EU-regjeringene er enige om det.SV stiller seg også dypt kritisk til den EØS-avtalen som Norge har inngått med EU. SV arbeider derfor for at EØS-avtalen erstattes med en mindre omfattende handels- og samarbeidsavtale.

EØS-tilhengernes hovedargument for EØS-avtalen er at vi trenger EØS for å «få solgt varene våre til EU». Det er ytterst misvisende. Nesten all vår vareeksport til EU hadde samme tollfrihet under handelsavtalen med EU før 1994, som i EØS etter 1994.Europautredningen dokumenterer at Norge gjennom EØS-avtalen er sterkt bundet opp av EUs regelverk for det indre markedet. Samtidig er det en hovedkonklusjon at avtalen på mange måter, og i betydelig grad, svekker det norske demokratiet.

Europautredningen påviser at EØS forplikter Norge til å ta inn i norsk lov hele EUs lovverk for det indre markedet. Dette omfatter regelverket for den frie bevegelsen av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft, den frie etableringsretten og konkurranselovgivningen. All framtidig lovgivning som EU kunne komme til å vedta for det samme indre markedet er også inkludert.

EØS krever videre at Norge er bundet av den rettstilstanden som var etablert gjennom de tolkningene av traktater og lover som EU-domstolen og EU-kommisjonen hadde foretatt ved undertegningen av EØS-avtalen, og alle framtidige tolkninger av traktater og lover fra EU-domstolen og EU-kommisjonen.

Her er noen av skribentene du møter det neste året: Nikolai Astrup (Høyre), Paal Frisvold (Europabevegelsen), Audun Lysbakken (SV), Marte Gustad Iversen (Ungdom mot EU), Siv Jensen (Frp), Liv Signe Navarsete (Sp), Ninni Høver (Europeisk ungdom) Jonas Gahr Støre (Ap), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (Venstre) og Heming Olaussen (Nei til EU).

Annonse

Denne underkastelsen under EU gjør EØS til en avtale det ikke fins maken til i verden. Ingen land handler med hverandre eller investerer hos hverandre på grunnlag av noe som likner på Norges EØS-avtale med EU.

EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. Avtalen påtvinger oss en unødvendig detaljregulering av en rekke samfunnsområder i Norge og undergraver viktige virkemidler i nærings-, arbeidslivs,- og distriktspolitikk. Hvis et flertall på Stortinget skulle vedta å liberalisere grunnleggende velferdstjenester, vil EØS-avtalen gjøre det atskillig vanskeligere for framtidige Storting å omgjøre slike vedtak. Ulempene ved avtalen er betydelig større enn fordelene.

Slik er det i alle land som omfattes av EUs indre marked. En sentral del av det vi i Norge kaller EØS-debatt, er i EU-land en debatt om markedsliberalismen på det indre markedet. Det største demokratiproblemet både ved EØS og ved det indre markedet, er at denne markedsliberalismen er låst fast i en EU-traktat som bare kan endres hvis alle EU-regjeringene er enige om det.

Kriseutviklingen etter 2007 har nær sammenheng med de liberaliserte markedene både i EU og i andre deler av verden. Norsk økonomi vil i stigende grad merke følgene av denne krisa, og kan ikke vente særlig drahjelp fra stagnerende europeiske markeder. Det er derfor gunstig at vår utenrikshandel gradvis retter seg mot andre og mer ekspansive markeder.

Audun Lysbakken, partileder i SV

Neste artikkel

Forbi 100-dagersplanen: Slik forbereder Støre neste fase