Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

EU-kommisjonen vil endre datalagringsdirektivet

Frykter den kan svekke personvernet.

EU-kommissær Cecilia Malmström la mandag fram Kommisjonens evaluering av datalagringsdirektivet (DLD), som pålegger alle land i EØS-området lagring av trafikkdata i 6-24 måneder. Stortinget vedtok direktivet i sin eksisterende form 5. april etter et kompromiss mellom Ap og Høyre om betingelsene for innlemmelse i norsk lov. Av rapporten framgår det at det er store forskjeller i hvordan direktivet er innført i de ulike EU-landene, blant annet når det gjelder hvem som får tilgang til opplysningene, og hvordan politi- og påtalemyndighet går fram for å få dem utlevert. Foreslår endringer

Kommisjonen anbefaler derfor en rekke endringer og vil komme med et revidert forslag til sikkerhetskrav og prosedyre for håndtering av personlige data. Dette skal i sin tur behandles av Europaparlamentet og ministerrådet. Den norske regjeringen avviste krav fra flere hold om å vente med stortingsbehandlingen til denne evalueringen forelå. Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) framholdt at en ny vedtaksrunde i EU-systemet fort kan ta et par år, og at Norge vil forholde seg til en eventuell revidert versjon når den foreligger. I Kommisjonens evaluering går det fram at det i mange land ikke bare er politi- og påtalemyndighet som får innblikk i de lagrede trafikkdataene. Det er heller ikke alle land som krever at domstolene må gi tillatelse før myndighetene kan hente ut opplysninger. Strengt regulert

I Norge er dette strengt regulert. Det er også en høy straffeterskel for saker der politiet kan begjære innsyn. Hver forespørsel skal behandles av en domstol. I EU er denne praksisen varierende. - I to land virker det som den eneste betingelsen for å få utlevert opplysninger er at begjæringen fra myndighetene leveres skriftlig, heter det fra EU-kommisjonen. Kommisjonen påpeker at det er store forskjeller når det kommer til hvilke typer myndighetsorganer som får tilgang til de lagrede trafikkdataene. Sprikende praksis

Annonse

I 14 land får sikkerhets- og etterretningsmyndigheter tilgang, mens i seks land får også skatte- og tollmyndighetene utlevert data. Tre land gir grensepolitiet adgang til å hente ut opplysninger. Direktivet har møtt sterk motstand i mange land og er blant annet utsatt i Sverige, som er dømt i EU-domstolen for ikke å ha innført det. Østerrike har heller ikke innført direktivet. I Romania, Tyskland og Tsjekkia har grunnlovsdomstolene underkjent den nasjonale lovanvendelsen i forbindelse med innføring av DLD, ikke selve innholdet i direktivet. ©NTB

Neste artikkel

Forbi 100-dagersplanen: Slik forbereder Støre neste fase