Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Enøyd om natur

Artsvennlig: Skogbruk har ikke utryddet arter i Norge, skriver innsenderen. Foto:John Yngvar Larsson
Artsvennlig: Skogbruk har ikke utryddet arter i Norge, skriver innsenderen. Foto:John Yngvar Larsson

I Nationen 4. april har Sigmund Hågvar en kronikk, «Et enøyd fokus på klima» som trenger noen kommentarer.

De fleste bygder har bare to hovedressurser: natur og mennesker. Begge må utnyttes i skog- og jordbruk, kraftutbygging, industri og reiseliv dersom bygdene skal overleve og vokse. Da vil det bli spor i landskapet.

Hågvar kritiserer utbyggingen av vindmølleparker, og mange er enig med ham i det. Men det er jo deler av miljøbevegelsen som sterkt har ivret for slik utbygging. Derfor bør man rette kritikken dit den hører hjemme. Og i mange tilfeller er småkraftverk landskapsmessig å foretrekke foran vindmøller.

Områder som ligger mer enn fem km fra tyngre tekniske inngrep defineres som «villmark» ifølge Hågvar. Dette er feil bruk av ord. Villmark kan ikke defineres med metermål, villmark er en subjektivt definert. Derfor kan det godt finnes områder som noen kan vurdere som villmark, selv om de ligger nærmere enn fem km fra tekniske inngrep. I statistikken bør en derfor bruke ordet «areal».

Hågvar hevder at 4438 plante-og dyrearter er på rødlista, og at halvparten, altså ca 2200, er knyttet til skog. Det er voldsomt som dette tallet har vokst, tidligere har det blitt oppgitt 1300 – 1400 slike arter. Han skriver ikke direkte at artene er truet av skogbruk, men mellom linjene antydes det nok. Uansett synes tallene urimelige. Det er drevet skogbruk i Norge i tusen år, og på en mye hardere måte enn nå. Likevel er det aldri dokumentert at skogsdrift har utryddet arter. Da er det vanskelig å godta at flere tusen arter er truet, nå da vi er mer miljøbevisst i skogbehandlingen enn før.

Annonse

l Sverige og Finland avvirkes det årlig 80 til 90 prosent av tilveksten, men i Norge har vi i flere tiår hogd under halvparten av en tilvekst på 25 mill m3. Derfor har kubikkmassen økt sterkt, og er nå iover 950 mill m3. Dersom markedet tilsier det, kan avvirkningen godt økes fra 10,5 mill m3 i 2017 til 15 - 16 millioner i årene som kommer.

Skal «Det grønne skiftet» bli mer enn talemåter, må hogstmodne virkesrike bestand overføres til mer klimapositiv ungskog. Da trengs det flere skogsveger, og det vil bli flere hogstfelter og grønn ungskog i liene, men biologisk mangfold påvirkes neppe negativt.

Fram til stortingsvalget i 2005 levde mange bygder i et slags naturvern- og forskertyranni. Planer for hytter og skogsveger var vanskelig og tidkrevende å få godkjent, og det ble tvangsfredet hundretusenvis av dekar skog. Forvaltningsmisfosteret INON ble aktivt brukt for å hindre skogsvegbygging. Men så tok folk i bruk stemmeseddelen, og fikk på plass et regime som gir mer frihet til kommunene. Det vil fortsette og det vil ikke bli mer sentralstyrt arealpolitikk. Det var gledelig og betryggende å høre statssekretær Lars Jacob Hiims kontante avvisning av ønsker om det i Kveldsnytt første påskedag.

Neste artikkel

EU vil stramme inn norsk skogbruk