Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Det handler om kvalitet

Hvilke føringer skal ligge til grunn for denne matproduksjonen som altså skal skje over hele landet? Hva synes vi er ok?

I USA snakker man om de skjulte kostnadene ved billig, usunn mat, skriver landbruksblogger Wenche Dramstad. Foto: REUTERS/Denis Balibouse/NTB scanpix
I USA snakker man om de skjulte kostnadene ved billig, usunn mat, skriver landbruksblogger Wenche Dramstad. Foto: REUTERS/Denis Balibouse/NTB scanpix

I målstrukturen for Landbruks- og matdepartementet står det at Hovedoppgaven til jordbruket er å produsere mat forbrukerne etterspør. Greit nok. Det er sikkert ikke mange som er uenige i det. Samtidig må vi være bevisste på å ta vare på alt det andre landbruket også produserer, som et landskap for reiselivet, grønn omsorg, hverdagsnatur, en annerledes skoledag for mange barn og unge, og mye, mye mer.

Men tilbake til målene for matproduksjon her i landet.

Hvor den skal skje er vel heller ikke et tema for de store konfliktene. For det er også definert som et mål i samme dokument at det skal være Landbruk over hele landet. Jeg vil tro de fleste er enige i det også. Selv om det av og til er litt konflikter mellom hytteeiere og sauebønder, og mellom grisebønder og maistemning på terrassen.

Hva som skal produseres er det kanskje noe uenighet om – i hvert fall i enkelte kretser av spesielt interesserte. Men etter at jeg nylig var så heldig å få reise med Hurtigruta fra Tromsø til Kirkenes, vil jeg påstå det er åpenbart at ikke alt kan produseres overalt her i landet – et land som mange steder er langt mer furet og værbitt, enn frodig og bugnende.

Nei, i hovedsak tror jeg uenigheten kommer når vi begynner å diskutere hvordan. Hva er bra og hva er ikke så bra ved norsk matproduksjon? Hvilke føringer skal ligge til grunn for denne matproduksjonen som altså skal skje over hele landet? Hva synes vi er ok? Det er tross alt maten vår det er snakk om. Som det også står i målformuleringen: … produsere mat forbrukerne etterspør.

Derved har vi et medansvar.

– Alle vi som er forbrukere, det er vår etterspørsel som skal dekkes! Så hva etterspør vi? Her er det lov å mene noe. Her er egentlig det eneste riktige nettopp å mene noe.

For egen del må jeg si at jeg setter umåtelig stor pris på å kunne røre inn en rå eggeplomme i kremen til sjokoladekaken uten å bekymre meg for salmonellasmitte! Her tror jeg at jeg er i godt selskap. Undersøkelser viser at svært mange i Norge verdsetter trygg mat høyt.

Det handler også om kvalitet.

Ost er ikke ost, for å si det med reklamen. Jovisst, pris på matvarer har betydning for hva vi velger å kjøpe. Men jeg tror mange er innforstått med at det ofte er en sammenheng mellom pris og kvalitet. I en artikkel publisert på nettstedet Huffington Post ble det påpekt at prisen på matvarene ikke bare er det man betaler der og da. Det er også ettervirkninger.

I USA snakker man om de skjulte kostnadene ved billig, usunn mat. Dette er blant annet helsekostnader for en stadig mer overvektig befolkning i et land der den usunne maten er den billigste. Billigst for forbrukerne på kort sikt. De virkelige kostnadene kommer for samfunnet på lang sikt.

La oss tenke langsiktig om kostnader. La oss legge til rette for at det lønner seg å produsere mat med god kvalitet. La oss fokusere mindre på lav pris på kort sikt.

Jeg er ikke vegetarianer. Ennå.

Annonse

Selv om jeg har tenkt på det. Det er det også mange andre som har. Antallet vegetarianere øker. For noen er dette et valg basert på en religiøs eller helsemessig overbevisning. For andre handler det om et ønske om å påvirke – om å bruke egen forbrukermakt.

Jeg liker å tenke at de dyrene vi spiser har hatt et godt liv. At deres livskvalitet er tatt hensyn til. Jeg mener det er, og skal være, forskjell på produksjoner der utstyret er maskiner kontra produksjon av mat der utstyret er levende, tenkende, følende vesener. Uavhengig av om det dreier seg om fisk, kylling eller kuer.

Du skal sjå deg for og akte alt som flyg og spring og gror, sier småbrukersønnen Einar Skjæraasen. Skal man jobbe med dyr, bør man etter min mening ha denne grunnleggende respekten for alt levende. Også dyr som med tiden skal bli mat, skal ha et godt liv.

Ut fra det jeg ser i reklamer, er det flere som tenker som meg. I hvert fall synes det som de som arbeider med å selge produktene tror det. Og de har ofte et godt grunnlag for sine meninger – markedsføring er jo ikke gratis. Derfor gleder jeg meg over at kuene på melkesjokoladen fortsatt får gå på beite i fjellet, og at geiter i TV-reklamen breker fritt og syngende høyt til fjells.

Jeg håper bare inderlig de også får gjøre det i sitt i virkelige liv. Selv om det koster litt mer – på kort sikt.

Wenche Dramstad er seniorforsker og leder for avdeling landskapsovervåking i NIBIO.

Norsk Landbrukssamvirke og Nationen samarbeider om landbruksbloggen. Les flere innlegg her.

Neste artikkel

Tenk på hvordan du bruker pengene dine!