Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Plass til alle i norsk landbruk

Nationen har de siste dagene ført en kampanje med feilaktige påstander om Nortura, hvitt og rødt kjøtt som ikke kan stå uimotsagt.

Folk vil ha det: Kylling spiser lite norsk, men er industrivennlig og populær mat. Foto: Bjarne B. Aase
Folk vil ha det: Kylling spiser lite norsk, men er industrivennlig og populær mat. Foto: Bjarne B. Aase

Det er en sentral forutsetning i norsk jordbrukspolitikk at jordbruket skal produsere det forbrukerne etterspør. Dersom landbruket og matvareindustrien ikke produserer det folk vil spise, vil vi miste vår legitimitet, åpne døra for import og mislykkes i å levere på vårt samfunnsansvar: Selvforsyning og et jordbruk i hele Norge basert på arealgrunnlaget.

Kommentator Hans Bårdsgård hevder at Nortura ikke tør oppfordre forbrukerne til å kjøpe rødt kjøtt. Dette er med respekt å melde feil! Det brukes hundrevis av millioner kroner hvert år på å selge og markedsføre rødt kjøtt. I Nortura går sju av ti markedsføringskroner (70 prosent) til salg av rødt kjøtt (Gilde). Mange vil kritisere oss for at Priors andel er for lav (30 prosent).

Det som er og har vært uheldig er at vi ikke har klart å dekke den norske etterspørselen etter spesielt storfekjøtt de senere årene. Det er gjort ganske mye for å øke den norske produksjonen og det har blitt en økning, men de siste 3-4 årene har ikke gått helt etter boka.

Tørkesommeren i 2018 og pandemiårene 2020 og 2021 har hatt stor påvirkning på at vi ikke har nærmet oss markedsdekning, men at utviklinga faktisk har gått andre veien.

Vi har også vært forsiktige, kloke av skade, etter at vi brått fikk overskudd av sau og lam i 2015.

Det vi ser nå et underskudd av alle dyreslag (ikke egg) fordi grensene er stengte. Dette er et midlertidig underskudd som de ulike dyreslagene har mulighet til å respondere ulikt på, grunnet ulik fremfôrings- og oppalstid, som Bårdsgård skriver.

Nationen kommer med påstanden om at norske beitedyr ikke er industrivennlige, mens kyllingen er en drøm for industrien og insinuerer at vi ikke løfter en finger for å selge rødt kjøtt.

Det er riktig at slakte- og skjæreprosessene er dyrere og mer kompliserte for firbeinte dyr enn for kylling. Dette er imidlertid ikke et problem, men et premiss for hvordan vi og andre i næringen driver våre virksomheter. Store deler av Norturas landsdekkende industri er bygget opp rundt storfe, småfe og gris.

Det som gjør påstanden merkelig for oss i Nortura, er at vi i disse dager gjør konsernets største industrielle løft i historien for å ruste opp industristrukturen for rødt kjøtt. Målet er at Nortura skal styrke konkurransekraften slike at vi kan selge mer kjøtt. For å få til det planlegger vi investeringer på nesten halvannen milliard kroner de neste fire årene. Ikke bare er dette en av de store industrisatsingene i fastlandsøkonomien, det er også et godt bevis på at Nortura satser på økt salg av beitedyr og det røde kjøttet.

Norsk matproduksjon bør i størst mulig grad skje på bakgrunn av arealgrunnlaget. Drøvtyggerne bør spise mest mulig gress for å utnytte arealene som ikke er egnet for korndyrking. Mens svin og fjørfe som er effektive utnyttere av kornet bør være hovedforbrukerne av korn.

Nortura har flere interessante prosjekter i gang for å øke norskandelen i kraftfôret. Noen av våre prosjekter vil lykkes, andre ikke, men videreutviklingen av nye norske proteinkilder avgjør hvor raskt vi kan fjerne blant annet soya fra kraftfôret.

Jeg forstår godt at Bårdsgårds spissformuleringer engasjerer. Debatter som starter med å sette produsentgrupper opp mot hverandre er kanskje velegnet for Facebook, men de er i liten grad egnet til å hjelpe et samlet landbruk inn i fremtiden.

I norsk landbruk skal det være plass til alle. Vi som næring og enkeltbønder må forholde oss til våre kunders behov og forbrukernes etterspørsel. Det er folket som spiser maten som legger forutsetningene.

Har du noe på hjertet?

Neste artikkel

Ei framtidsretta landbruksutdanning