Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

De borgerlige utsetter landbrukspolitikk til etter valget

Avklaring om landbruk er ikke aktuelt for de borgerlige før valget. Til det står partiene altfor langt fra hverandre.

Det slår Høyres nestleder Bent Høie fast overfor Nationen.

Når Høyre, Frp, KrF og Venstre har flagget enighet om en rekke punkter knyttet til helse, frivillighet og seinest hjemfallsretten, betyr ikke det at opposisjonspartiene forhandler om stridsspørsmål, ifølge Høie. Tvert imot betyr det at partiene presenterer felles standpunkt i saker der de i utgangspunktet er enige.

Les også: Frp vil kutte landbruksstøtten gradvis

- Vårt stående oppdrag fra Erna Solberg er å finne områdene er vi er enige om, og markere den enigheten. Det har vi sett mange eksempler på i høst. Det vi ikke gjør, er å forhandle der det er forskjell mellom partiene, sier Høie.

Landbruksspagat

Landbruk er ifølge Høie et godt eksempel på et område som er dårlig egnet for forhåndsforhandlinger.

- Skulle vi forhandle før valget, ville det være med utgangspunkt i den størrelse velgerne ga partiene for nesten fire år siden. Å forhandle fram en regjeringserklæring på områder der forskjellene mellom partiene er store før valget, mener jeg faktisk ville være udemokratisk. Forhandlinger med utgangspunkt i at Frp er det største partiet, ville sannsynligvis gitt et annet resultat enn målingene i dag skulle tilsi, sier han.

Les også: Høgre og Frp vil ha store kutt i staten sine bondekostnadar

I sitt alternative budsjett for 2013 foreslår Frp å kutte 5,5 milliarder i overføringer til norsk jordbruk. Høyre foreslår kutt på 941 millioner. KrF har på sin side lagt seg på linje med de rødgrønne, med enkelte påplussinger.

Et vesentlig skille er dessuten synet på de årlige jordbruksforhandlingene, som Frp som eneste parti tar til orde for å avvikle.

Skyr brå endringer

KrF, Venstre, Høyre og Frp har siden i høst flagget felles politikk i enkelte saker.

Annonse

- Høyre står for mer moderate endringer enn Frp. Vi er opptatt av at de som driver næringsvirksomhet ikke skal oppleve for brå endringer fra ett år til et annet, sier Høie.

Han ser likevel behov for effektivisering og strukturendringer innen bondenæringen.

- Landbruket er en av de næringene som har vært gjennom de største endringene knyttet til effektivisering og strukturendringer de siste 20-30 år. Jeg tror endringene vil fortsette, og jeg mener det er riktig. Det handler om å tilpasse landbruket til en økt internasjonal konkurranse.

Les også: Siv Jensen åtvarar bønder mot at næringa vil døy ut utan omstilling

Bondelaget regnet i høst på hva Høyres politikk ville bety for norske bønder, og konkluderte med at de fleste små og mellomstore produsenter vil forsvinne. Høyre kritiserte på sin side Bondelagets utregninger.

- Forstår du bønder som er usikre på hva slags politikk en borgerlig regjering vil føre?

- Jeg forstår at en er spent på det, fordi partiene har ulik politikk. Nå er det en programprosess i partiene. Når programmene legges ved siden av hverandre, vil en få noen svar. Avstanden vil ikke være mer dramatisk enn uenigheten mellom Ap og Sp i dag, sier Høie.

Han vil ikke være konkret på noen punkter han tror fire partier kan enes om før vårens landsmøter er avholdt.

- Vi lempet på regler for konsesjonsvilkår og eiendomsutvikling, sier han. Aps nestleder Helga Pedersen sier det er oppsiktsvekkende at de borgerlige ikke vil gi distriktsvelgerne svar på hvilken landbrukspolitikk de vil føre.

Les mer om Høyres planer for borgerlig landbrukspolitikk i Nationens papirutgave torsdag 10. januar. Eavisen kan du kjøpe her

Neste artikkel

Vil fjerne moms på frukt og grønt