Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

CO2-rensing vil kreve milliardløft fra politikerne

Norge kan få på plass fangst og lagring av CO2 ved tre industrianlegg for 12,6 milliarder kroner. Nå står det bare på politisk vilje, mener miljøstiftelsen Zero.

Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) fastslår at fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, er nødvendig fra at verden skal nå sine klimamål. Han mener mulighetsstudiene som nå er lagt fram, gir et godt grunnlag for å arbeide videre med fullskala CCS i Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Olje- og energiminister Tord Lien (Frp) fastslår at fangst og lagring av CO2, såkalt CCS, er nødvendig fra at verden skal nå sine klimamål. Han mener mulighetsstudiene som nå er lagt fram, gir et godt grunnlag for å arbeide videre med fullskala CCS i Norge. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

– Nå vet vi at det er fullt mulig å gjennomføre dette. Spørsmålet er bare om man vil, sier fagsjef Kåre Gunnar Fløystad i Zero.

Han tror forventningene vil bli skrudd kraftig opp som følge av mulighetsstudiene for fangst og lagring av CO2 ved tre industrianlegg i Norge som Olje- og energidepartementet nå har gjennomført i samarbeid med Gassnova og flere industriaktører.

– Nå er det bare et spørsmål om politisk vilje, sier Fløystad til NTB.

– Her må man handle, eller så må man være ærlig på at man ikke ønsker å handle, sier han.

Usikkerhetsmargin

Konklusjonen i mulighetsstudiene er at det vil koste anslagsvis 7,2 milliarder kroner å planlegge og bygge ut fangst og lagring av CO2 fra ett industrianlegg. Skal det fanges og lagres CO2 fra alle de tre industrianleggene som har vært med i mulighetsstudiene, stiger prislappen til 12,6 milliarder kroner.

Usikkerhetsmarginen er 40 prosent i begge retninger. Det betyr at prislappen i verste fall kan stige til 17,6 milliarder kroner.

I tillegg kommer kostnadene til drift og vedlikehold av anleggene. Disse er beregnet til 350 millioner kroner i året hvis det fanges CO2 fra ett anlegg, og til 890 millioner kroner i året for alle tre. Også her er anslagene usikre.

Regjeringen må ta beslutning

Sammen med regjeringen skal olje- og energiminister Tord Lien (Frp) nå ta stilling til om prosjektene er verdt å gå videre med.

Lien avslører ikke hva han vil anbefale regjeringen å gjøre, men gjør det klart at han er begeistret for konklusjonene.

– Mulighetsstudien er en viktig del av dette arbeidet og viser at det er mulig å realisere en fullskala CO2-håndteringskjede i Norge innen 2022, og til betydelig lavere kostnader enn for prosjekter som er utredet i Norge tidligere, sier han.

Annonse

Planen for veien videre vil komme i statsbudsjettet for 2017. Første skritt vil da være detaljstudier for hvordan anleggene kan bygges. Først når disse er på plass, kan anleggene bygges ut.

Vil ha opp tempoet

SVs Heikki Eidsvoll Holmås beskylder Lien for å somle med CO2-rensingen. Han vil ha opp tempoet og nekter å gi opp målet som norske politikere har hatt om å få på plass et fullskalaanlegg for fangst og lagring av CO2 allerede i 2020.

– Jeg opplever at regjeringen ikke tar innover seg det hastverket vi har med å kutte utslippene, sier Holmås.

Bellonas Frederic Hauge mener de nye studiene er så lovende at regjeringen i tillegg bør revurdere CO2-rensing ved Mongstad. De nye kostnadsanslagene viser at det bare var «fantasitall» som lå til grunn da dette prosjektet ble skrinlagt i 2013, hevder han.

– Mongstad er i full drift og går så det griner. Skal vi nå klimamålene for 2030, må Mongstad være med, sier Hauge.

Kan gi stort utslippskutt

I de nye studiene er det tre industrianlegg som har vært med: Yaras gjødselfabrikk i Porsgrunn, Norcems sementfabrikk i Brevik og avfallsanlegget på Klemetsrud i Oslo.

Alt i alt anslås det at 1,3 millioner tonn CO2 vil kunne fanges ved de tre anleggene og lagres under havbunnen.

Det vil i så fall gi et kutt i de norske utslippene av klimagasser på 2,4 prosent fra nivået i fjor. (©NTB)

Neste artikkel

Klimagassutslippene i 2019 er revidert opp 2,7 prosent