Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondepolitikeren og bestselgeren

«Jon Leirfall ønsket seg et mer seriøst ettermæle enn å være en sitatmaskin og humorist.» Nationens Kato Nykvist kommenterer.

Jon Leirfall var partisekretæren i Bondepartiet som heller ville følge Quisling død enn Hundseid levende på det opprivende 30-tallet. Han var mannen som seinere reiste motstand i Bondelaget mot å gå i kompaniskap med NS, og som stjal våpen fra tyskerne og smuglet det til kommandant Holtermanns heroiske forsvarskamp på Hegra festning i 1940. Han var mannen som, etter å sittet i tysk fangenskap, rømte til Sverige og ble godseier på Mälsåker slott, der opptil 2000 norske politisoldater holdt treningsleir på nøytral grunn.

Etter krigen var Leirfall en markant stortingsrepresentant i årene 1945-1969. Det sies at pressefolkene stormet inn i salen da de hørte han sto på talerlisten, i håp om å få med seg nye gullkorn fra replikkens mester.

Som om det ikke var nok, solgte han nærmere 900.000 bøker etter sin stortingsgjerning, som en av landets første politiske satirikere. I tillegg ga han ut en lang rekke lokalhistoriske verk - noe han også mottok Norsk Kulturråds ærespris for.

Alt dette, og mer til, er endelig samlet mellom to permer, i biografien «Heller storm enn stille», skrevet av historiker Kjell Håve. Da forfatteren mandag presenterte biografien på Leirfalls heimgård Bjertnem på Hegra i Nord-Trøndelag, karakteriserte han den som historien om Leirfalls mange livsverk.

I dag er nok Hegra-bonden best husket for sin legendariske slagferdighet og som en skarp debattant. Som da han karakteriserte Arbeiderpartiets stortingskvinner på denne måten: «Det er ikke alle hønene som legger egg, det er noen som bare kakler òg». Eller: «Hvis Jesus hadde vært her nå, ville han fått konkurranse fra Einar Gerhardsen.»

Det var landbrukspolitikken som sto Leirfalls hjerte nærmest. Han var bekymret for flukten fra landsbygda og sterk motstander av de store enheter, om det så gjaldt gardsbruk, industri eller kommuner. I landbruksdebatten falt for øvrig følgende replikk, som kanskje er Leirfalls mest berømte sitat: «Det vil bli så langt mellom gårdene at alle må ha egen hannkatt.»

Han fulgte den humoristiske tråden etter at han gikk av som stortingsrepresentant. Sammen med tegneren Audun Hetland parodierte han det politiske Norge på 70-tallet gjennom en bokserie skrevet i sogestil. Her dukket det opp navn som Borte-Per, Tryggve frå Brattalid, Kjell Kristbonde, Finn Framfuse og Einar Milde, kledelig illustrert med treffsikre karikaturer av politikere som Per Borten, Trygve Bratteli, Kjell Bondevik, Finn Gustavsen og Einar Gerhardsen.

Bøkene oppnådde eventyrlige salgstall, og bidro direkte til å redde Det Norske Samlaget fra konkurs. Ifølge biografien lot målmannen Leirfall størstedelen av inntektene fra boksalget tilfalle det hardt prøvede nynorskforlaget.

Annonse

Ifølge Håve hadde nok Leirfall ønsket seg et mer seriøst ettermæle enn å være en sitatmaskin og humorist. Som politiker var han en hardtarbeidende parlamentariker. Sammen med partifelle Erling Engan var han en drivkraft i Kings Bay-saken i 1963, som endte med mistillit mot Gerhardsen-regjeringen. Lyng-regjeringen overtok som den første borgerlige regjering siden 1935. Selv om den ble kortlivet, banet den vei for borgerlig seier i 1965.

Leirfall fikk ingen rolle i Borten-regjeringen. Det skyldtes nok uvennskapet som ble etablert mellom Leirfall og Per Borten under kampen om ledervervet i Bondepartiet i 1955, og som varte livet ut.

Aller helst ville Leirfall bli husket for sine historiske verker. Han hadde sterk interesse for historie, men var også opptatt av litteratur og kultur. Som Trygve Bull beskrev etter en komitéreise til Strasbourg: «Han var en bedre guide i byens merkelige museum enn noen arkeologiprofessor og en bedre deklamator av tysk middelalderromantisk poesi (...) enn noen litteraturprofessor!»

Kjell Håves biografi får fram den sammensatte personligheten til Jon Leirfall. 113 år etter Leirfalls fødsel, er det på høy tid å få på plass en helhetlig framstilling av hans 60-årige virke som politiker og bondehøvding.

Ironisk nok ville ikke forlaget Leirfall reddet gjennom sine mange salgssuksesser, gi den ut. Samlaget, som har tapt penger på andre politiske biografier, trodde rett og slett ikke at boken ville selge godt nok.

Forlaget Bokbyen ved Skagerak har i stedet tatt på seg å gi ut boka. Prosjektleder Jan Kløvstad har, som tidligere konsulent i Samlaget, samarbeidet tett med Leirfall tidligere, og har god tro på at biografien vil slå godt an både i Trøndelag, i bondekretser og andre steder.

Kato Nykvist er kommentator i Nationen. Du kan også følge ham på Twitter.

Neste artikkel

MDG: – Det er et svik mot de unge. Det er et svik mot klimaet