Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonde vil ha seniorboliger på egen gård i Asker

Trygve Præsttun (77) drømmer om å bo på gård. Drømmen kan bli oppfylt hos bonde Stein Øxseth, som gjerne vil tilby et hjem til både pensjonister og dyr. Nå kan det bli seniorboliger på gården hans.

Trygve Præsttun (77) har lenge tenkt på hvordan han ville ha det i alderdommen. Allerede for 20 år siden kom han til at han ønsket seg et aktivt liv på en levende bondegård.

- Et sted der jeg kan leie meg noen kvadratmeter i et drivhus, der det er dyr, og der jeg kan ha selskap av andre voksne mennesker, sier Præsttun, som har laget konseptet «Jeg vil bli gammel på gård».

Stein Øxseth bor allerede på gård. Han driver Blakstad hovedgård i Asker sammen med sønnen Øyvind. Da de to ble kontaktet av Præsttun, og ble presentert for ideen hans, syntes begge den var strålende. Nå har de søkt Asker kommune om reguleringsendring på 4,6 mål tomt på gården, for å bygge 15-30 boenheter beregnet på folk over 60 år.

- Jeg åpner gjerne opp gården og tunet til de som ønsker å bo slik. Jeg ser på prosjektet som gårdsutvikling, og en mulighet til å skape mer liv på gården, sier bonden sjøl. For aktive eldre

Præsttuns konsept går ut på at leiligheter for eldre legges til en gård, for å stimulere til fellesskap og aktiviteter.

- Dagens eldre vil være aktive, men det er alt for få som legger opp til at dagens 60-80- åringer får være det. Konseptet er å tilby eldre et mer aktivt liv som pensjonist enn de kan oppnå på andre måter. På en gård som denne er det alltid liv og røre, og alltid noe å gjøre, sier han.

Han tror mange godt voksne drømmer om et liv på landet, der de kan være i kontakt med dyr og gårdsdrift, men samtidig er nær byen. Han ser også for seg mulighet for riding og hestestell, trimrom, hagestell, frisk luft og natur på alle kanter.

- Aktive eldre vil også gjerne ha et sted å møtes. Gården kan bli en sosial samlingsplass, og jeg har allerede hatt kontakt med en dame som sier hun vil drive kro her, sier Præsttun. Betale for seg

De tre ser for seg at de som kjøper og flytter inn i boligene, også skal kjøpe tjenester fra gården. Det kan være alt fra snømåking til gressklipping, til å leie en liten jordparsell, et rom i låven til å drive keramikkverksted, eller noen kvadratmeter i et drivhus.

- Det personlige initiativet er viktig i et slikt konsept. Mulighetene er mange, men tilbudene må bli til etter beboernes ønsker, mener Øivind Øxseth.

- Økonomien ligger i salg av tomter og boliger. Men tanken er at beboerne skal betale for å ha tilgang til gårdens tilbud, sier faren Stein, som understreker at gevinsten vil gå begge veier.

- Prosjektet vil gi tilgang til mennesker som ønsker å bidra i gårdens mange ulike aktiviteter og arbeidsoppgaver. I tillegg er dette med på å sikre gårdens inntektsgrunnlag i et langsiktig perspektiv, sier han. Ikke dyrkbar tomt

Blakstad hovedgård har historie helt tilbake til 1200-tallet, og det har vært både sanatorium, misjonsskole og aldershjem her. Gården er på 150 mål, hvorav 80 mål er dyrkbar mark.

- Det er ikke mulig å drive gårdsdrift i tradisjonell forstand her, sier Stein Øxseth.

Sammen med sønnen har han i stedet satset stort på hest, de har restaurert og modernisert den gamle låven til moderne stallplasser, der de driver rideskole i tillegg til å leie ut plass til private, og ridehall nummer to skal snart bygges. 40 hester, i tillegg til villsau, beiter fredelig rundt om på gården.

Har historie tilbake til 1200-tallet.

Annonse

Tomten vi har søkt om å få bygge ut er på 3,2 prosent av gårdens areal. Utbyggingen vil ikke gå ut over driften, fordi tomten ligger i en bratt skråning som aldri har vært dyrket, sier sønnen. Nå venter de på svar fra Asker kommune, og regner med de får det tidlig i 2014. Ildsjeler - ikke meglere

Verken bøndene eller ideskaperen vil ha eiendomsmeglere inn i prosjektet.

- Vi ønsker ikke at boenhetene skal bli spekulasjonsobjekter. Vi vil at folk skal eie sin egen enhet, at prosjektet formes av den enkelte brukers behov. Vi trenger ildsjeler, ikke meglere til slikt, understreker Præsttun.

Gården ligger idyllisk til med utsikt over Oslofjorden, sju kilometer fra trafikknutepunktet Asker, og tre mil fra Oslo sentrum. Trekløveret legger ikke skjul på at de henvender seg til aktive seniorer i sin beste alder, de som er ressurssterke og har god råd.

- Det er ikke sagt at det blir billig å bo på gård. Mange eldre har allerede et verdifullt hus, men ønsker å bo friere og enklere. De har god økonomi, og kan betale for det de ønsker seg, sier Præsttun.

- Altfor mange eldreboliger bygges som bunkere i byen. Jeg er sikker på at et miljø som her på gården vil føre til at flere vil få en god pensjonisttilværelse, sier han. Bruke seg selv

Christine Engelstad, infosjef og redaktør i Seniorsaken, syns «Jeg vil bli gammel på gård» er et nytt og spennende konsept.

- Det finnes så mye fint innen helsetjenester, spa og trimrom for tiden, men mange eldre ønsker heller å være aktive ute, sier hun.

- Jeg tror mange eldre kunne tenke seg å bo sånn. På en gård kan de holde bruke seg selv på en annen måte, stelle dyr, eller gjøre annet praktisk arbeid, samtidig som de kan være sammen med andre. Vel og merke dersom de ønsker. Her kan jo folk selv velge hva de er interessert i å delta i, sier Engelstad. Bondelaget advarer

- Tomter eller boligfelt som legges tett inntil tunet på en gård, fører ofte til konflikter, advarer Bondelagets generalsekretær, Per Skorge. Han kjenner ikke prosjektet, og uttaler seg derfor på generelt grunnlag.

- Ofte blir det konflikter rundt lukt som følge av husdyrproduksjon og drift, støy, og bruk av maskiner. Den type konfliktsaker er nærmest daglig kost for oss, forteller Skorge, som oppfordrer bønder til å tenke langsiktig, særlig av hensyn til kommende generasjoner bønder.

- I et slikt konsept kan det også bli problematisk når boligene skal skifte eiere igjen. Kanskje har de ikke den samme nærheten til gårdsdrift og det opprinnelige konseptet, advarer Skorge.

Han understreker at Bondelaget er positiv til at det legges ut arealer til tomter som kan bidra til utvikling av gården, men at arealene må være spesielt egnet til det.

- Det må ikke gå ut over drift og matproduksjon på gården, sier han.

Neste artikkel

Vil redusere nitrogenutslipp ved å kjøpe opp land