Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bjørn Erik Thon: Datafaren

Datatilsyn-direktør Bjørn Erik Thon mener datalagringsdirektivet er som å overvåke hjemmet hans 24 timer i døgnet.

- Det ville ha gjort etterforsk-ningen effektiv om jeg skulle skyte deg her og nå, men det er ikke et slikt overvåkningssamfunn vi ønsker, sier han.

- Hva er datalagringsdirektivet?

- Det beskriver et register hvor all elektronisk kommunikasjon loggføres og lagres, altså alle telefonsamtaler, tekstmeldinger, e-poster, samt alle av- og pålogginger på internett. Selve innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres, men opplysninger om hvem som er avsender, mottaker og tidspunkt for all kommunikasjon blir bevart.

- Det er mye informasjon.

- Ta denne samtalen for eksempel. Før du kom hit hadde du og jeg kontakt fire ganger. Du ringte, det ble sendt en mail og vi sendte to tekstmeldinger. All den informasjonen vil bli lagret i ett år hvis regjeringens forslag blir vedtatt. I fjor sendt det norske folk sju milliarder tekstmeldinger, det sier litt om hvor mye det er snakk om.

- Hvem kan få tilgang til opplysningene?

- Hovedsakelig politiet og Finanstilsynet. I tillegg kan etater som tollvesenet og skattevesenet få tilgang til deler av arkivet.

- Hva er den prinsipielle forskjellen på å loggføre e-post og telefonbruk i forhold til banktransaksjoner?

- Formålet. Når jeg er i minibanken og transaksjonen registreres, er det fordi banken og jeg skal vite hvor mye penger jeg har på konto. Altså et praktisk formål. Det er noe helt annet enn å lagre informasjon kun til bruk for en eventuell etterforskning. Blir jeg mistenkt for en kriminell handling, kan politiet riktignok kontrollere kontoen min, men det er ikke det primære formålet med å registrere kontobevegelser. Formålet med datalagringsdirektivet er å bruke det i mot meg den dagen jeg gjør noe galt.

- Hva med ...

- En annen innvending er omfanget. Personverntenkning tilsier at det skal være balanse mellom kontroll og praktiske formål. Datalagringsdirektivet innebærer en så stor pakke av overvåkning at vi vurderer det som en fare for personvernet.

- Et argument for å innføre direktivet er at Norge vil bli en digital fristat hvis det ikke gjøres.

- Jeg er helt uenig, jeg kan ikke skjønne at det stemmer. Terrorfare er et av argumentene for direktivet, men det er jo ikke slik at terrorister utfører terror der det er minst sjanse for å bli tatt. Det er helt andre motiv som styrer slike ting. Jeg tror ikke at Al-Qaida slår til i Norge fordi vi eventuelt ikke innfører datalagringsdirektivet.

Navn:

Annonse

- Tror du ikke på politiet når de sier at direktivet er et nødvendig etterforskningsverktøy?

- Jeg vil aldri si at politiet lyver. Norsk politi er seriøst, har gode holdninger og fortjener den tilliten de har, men i denne saken ser vi saken fra en annen side. Vi har etterspurt dokumentasjon på om datalagringsdirektivet vil ha en effekt, men den dokumentasjonen får vi ikke. Det er vel rett og slett fordi den dokumentasjonen ikke finnes. Vi har også bedt om dokumentasjon på at etterforskning har blitt mer effektiv i land der direktivet allerede er innført, som i Tyskland, Danmark og England. Men det har vi heller ikke fått, sikkert fordi slik dokumentasjon ikke finnes der heller.

- Tenk deg selv, hvis en av dine nærmeste var savnet, ville du ikke at politiet skulle hatt alle mulige ressurser tilgjengelig for å finne vedkommende?

- Jo, på individnivå tenker vi selvfølgelig slik, men slike argumenter har ingen logiske grenser. Skulle politiet hatt alle tenkelige ressurser til rådighet, er det ingen logisk grense for at huset mitt ikke skulle ha vært overvåket 24 timer i døgnet. En slik overvåkning ville ha gjort etterforskningen effektiv om jeg hadde mishandlet barna mine. Eller om jeg skulle skyte deg her og nå.

- Gud bedre, det må du da ikke gjøre.

- Poenget mitt er at vi må tenke prinsipielt når vi skyver på grensene for hvilke ressurser politiet skal ha tilgjengelig. Å overvåke dette huset ville ha vært å gå for langt, og det mener jeg også innføring av datalagringsdirektivet vil være.

- Hvis direktivet innføres, kan opplysningene brukes til andre formål enn å etterforske alvorlige forbrytelser?

- Det er hovedfrykten vår. Vi har lang erfaring med at informasjon som samles inn til ett formål etter hvert blir brukt til noe helt annet. Det er det vi kaller formålsutglidning. Et eksempel er hvitvaskingsloven. Det er et register som også skal brukes til å bekjempe terror, men nå har NAV bedt om innsyn. Det er mange som ville kunne ha nytte datalagringsdirektivet, for eksempel forsikringsselskap. Og NAV ville helt sikkert tatt mange flere trygdesvindlere hvis de visste mer om hva folk gjorde, men for meg blir det helt feil med et samfunn der offentlige etater nærmest kan øse av informasjon som allerede ligger der.

- Bryr du deg om at dette kan bli det første EØS-direktivet Norge legger ned veto mot?

- Det er ikke min oppgave som fagmyndighet å vurdere den siden av saken, men jeg ser at politikerne må ta forholdet til EU med i betraktningen.

Les hele intervjuet i Nationens papirutgave eller digitale avis lørdag 12. februar.

Neste artikkel

Forbi 100-dagersplanen: Slik forbereder Støre neste fase