Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Anti-EØS bevegelsen reagerer på midlene

SV ønsker mer penger til romfolk, og Nei til EU mener midlene er bortkastet og heller burde vært brukt i andre verdensdeler. EØS-forkjemperne Venstre mener derimot av avtalen er god og solidarisk.

Katrine Kleveland er ikke fornøy med EØS-midlene og støtter Senterpartiet i at dette er et knefall for EU. Foto: Bygdekvinnelaget

SV og Snorre Valen mener for lite EØS-midler går til å hjelpe en av Europas mest utsatte grupper.

– De burde sørget for at en større del av midlene går til sosiale tiltak i et kriserammet Europa og kanskje spesielt til romfolk, som er i en veldig vanskelig situasjon i mange EU-land, sier stortingsrepresentant Snorre Valen til NTB.

Les også: Senterpartiet kaller EØS-avtalen et knefall for EU

Han mener den ferske avtalen om EØS-midler på 388 millioner euro, rundt 3,4 milliarder kroner, ikke inneholder endringer av stor betydning.

– Mot avtalen, men for midler

– Generelt er vi mot EØS-avtalen, men vi merker at viljen til å betale midlene er ganske stor. Det er ikke mange månedene siden en slet med å skaffe finansiering til syriske flyktninger, så det er et spørsmål om politiske prioriteringer, påpeker Valen.

SV-representanten synes det er positivt at fiske- og havbruksnæringen får bedrede forhold, men tror tingenes tilstand kunne vært enda bedre.

– Jeg er blant dem som mener Norge hadde fått en god handelsavtale med EU også uten EØS-avtalen, avslutter Valen.

NtEU: – Gi pengene til andre land

Leder Kathrine Kleveland i Nei til EU mener økningen av EØS-midlene med 11 prosent understreker hvor unnfallende regjeringen er for EU.

– Regjeringen avviste første å øke midlene, så kom tilbud på 5,2 prosent og nå godtar de 11 prosent. Det er uakseptabelt å øke midlene, sier Kleveland til NTB.

"De burde sørget for at en større del av midlene går til sosiale tiltak i et kriserammet Europa."

Snorre Valen, stortingspolitiker SV
Annonse

Les også: KrF: – Rart utspill fra Senterpartiet om EØS-avtalen

Hun mener de 388 millioner euroene i året, rundt 3,4 milliarder kroner, burde endt opp andre steder enn i EU-land.

– Hvis regjeringen vil øke bistandsmidlene, er det andre deler av verden som trenger dem mer, mener Kleveland.

Venstre: – Bra for norsk fisk

– Avtalen er særdeles viktig for å gi norsk fiskeri- og sjømatnæring friere adgang til EU-markedet. Vi ser fram til at avtalen legges fram for Stortinget, og det er grunn til å rose arbeidet fra statsråd Helgesen og regjeringen, sier Venstres fiskeripolitiske talsmann, Pål Farstad.

Samtidig mener Venstre at avtalen er et betydelig solidarisk bidrag til de dårligst stilte i Europa. Avtalen på 388 millioner euro, rundt 3,4 milliarder kroner, i året til EUs fattigste medlemsland løper fra 2014 til 2021.

– I de dårligste stilte landene er det utfordringer med stor ungdomsledighet, i tillegg til at det er her vi kan gjøre noe for romfolk, som en utsatt minoritet i Europa, sier Farstad til NTB.

Les også: Den store kjøpslåinga

Neste artikkel

Findus seier norsk tollvern for grønsaker har stått stille sidan 1997