Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

20 kommuner stod for halvparten av all omdisponert dyrka mark

Omdisponeringa av dyrka mark har gått ned med 20 prosent fra 2009 til 2010 og er nå på det lavest registrerte nivået siden 1980. Trenden er at noen få kommuner står for en stor andel av omdisponeringen, og presset på arealene er stort.

Statens landbruksforvaltning (SLF) har i en ny rapport til Landbruks- og matdepartementet gått gjennom Kostra-tallene for 2010. Kommunene rapporterte i 2010 at de hadde omdisponert totalt 12 243 dekar (daa) dyrka og dyrkbar mark til andre formål enn landbruk.

Av dette var 6687 daa dyrka mark, en nedgang fra 2009 med hele 1621 daa. Norge er derfor ikke nede på det nasjonale jordvernmålet for dyrka mark - nemlig 5 700 daa i 2010. Det vil bli viktigere å ta vare på den beste matjorda i årene som kommer. - Dette er gledelig, men vi må huske at det skal lite til før bildet endres da vi også bosetter oss og bygger ut der matjorda er best, sier seksjonssjef Geir Grønningsæter i SLF.

Les også: Mindre kvalitetsjord Noen kommuner går igjen i statistikken, og fellestrekkene for disse er gjerne at de er presskommuner med befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet. "Topp tre" kommunene Sola, Trondheim og Fredrikstad sto for 10 % av all omdisponeringa av dyrka mark i perioden 2005-2010. I 2010 omdisponerte de 20 kommunene som topper listen 3412 dekar, dette tilsvarer hele 51 % av all omdisponert dyrka mark. De fleste av kommunene ligger også i områder med svært gode vilkår for jordbruk, f. eks Rogaland, Sør-Trøndelag og Østfold. Mer enn 2/3 av det som omdisponeres tas i bruk til bolig, nærings- og samferdselsformål. All denne omdisponeringen er et resultat av lovlig fattede vedtak og i noen tilfeller skyldes høye tall i en kommune statlige utbyggingstiltak som for eksempel en ny motorveg. Likevel kan man si at summen av en slik arealforvaltning klart er i strid med målet i arealpolitikken om at de beste jordressursene skal ha et strengt vern mot omdisponering. Anbefaler at nasjonalt jordvernmål videreføres Det nasjonale målet for jordvernpolitikken har siden 2004 vært at årlig omdisponering av dyrka mark skal halveres til 5 700 dekar innen 2010. Utgangspunktet er perioden 1994-2003 da gjennomsnittlig årlig omdisponering av dyrka mark var 11 400 dekar. Jordvernmålet omhandler kun dyrka mark, som er den mest verdifulle jordressursen vår og viktig å sikre for framtidig matproduksjon. Inntil et eventuelt nytt mål for jordvernet fastsettes, anbefaler SLF at dagens mål videreføres for perioden framover ved at omdisponeringen skal holdes på 5 700 daa pr. år eller lavere.

Gjengangere

Noen kommuner går igjen i statistikken, og fellestrekkene for disse er gjerne at de er presskommuner med befolkningsvekst og høy nærings- og utbyggingsaktivitet. «Topp tre»-kommunene Sola, Trondheim og Fredrikstad sto for ti prosent av all omdisponeringa av dyrka mark i perioden 2005-2010. I 2010 omdisponerte de 20 kommunene som topper listen 3412 dekar, dette tilsvarer hele 51 prosent av all omdisponert dyrka mark. De fleste av kommunene ligger også i områder med svært gode vilkår for jordbruk, for eksempel i Rogaland, Sør-Trøndelag og Østfold. Mer enn to tredeler av det som omdisponeres tas i bruk til bolig, nærings- og samferdselsformål. Jordressurser Det nasjonale målet for jordvernpolitikken har siden 2004 vært at årlig omdisponering av dyrka mark skal halveres til 5 700 dekar innen 2010. Utgangspunktet er perioden 1994-2003 da gjennomsnittlig årlig omdisponering av dyrka mark var 11 400 dekar.

Annonse

Jordvernmålet omhandler kun dyrka mark, som er den mest verdifulle jordressursen vår og viktig å sikre for framtidig matproduksjon. Inntil et eventuelt nytt mål for jordvernet fastsettes, anbefaler SLF at dagens mål videreføres for perioden framover ved at omdisponeringen skal holdes på 5 700 daa pr. år eller lavere.

Les også: 16 prosent avkastning på jordkjøp

Les også: Viktig med et globalt perspektiv på matproduksjonen Venter økt press

- Vi vet, og statistikken bekrefter, at det er et stort arealpress i mange byregioner hvor vi har verdifulle jordbruksarealer, og det er mange større samferdselsprosjekter under planlegging som kan legge beslag på viktige jordbruksarealer, kommenterer Grønningsæter. Ledige eller lavt utnyttede arealer vil etter hvert bli brukt opp og tidligere godkjente arealer vil bli regulert. Samtidig vil framtidig utbyggingsbehov øke etterspørselen etter å regulere nye områder med dyrka eller dyrkbar mark til ulike utbyggingsformål. - Det vil derfor være svært utfordrende å holde dette eller et lavere nivå på omdisponeringen over mange år, mener han.

Les også: Felleskjøpet vil bygge ned den beste matjorda i Etne

Les også: Bonden som kappåt med gravemaskinerDenne artikkelen ble første gang publisert på norsklandbruk.no. Les her

Neste artikkel

Hold ut, ekspertene mener prissjokket på mat går over