Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

124 lakseelver blir stengt for fiskere

Av over 400 norske lakseelver blir 124 stengt for fiskere denne sesongen. Norske Lakseelver anslår tapet til mellom 250 og 300 millioner kroner.

For lite gytende villaks og mangelfull rapportering av fangst er årsakene til at Direktoratet for naturforvaltning har stengt 124 elver for fiskere denne sesongen.

- Enkelte steder legger vi kun bestandssituasjonen til grunn. Av og til legger vi vekt på at fisket ikke er godt nok organisert, eksempelvis at fangstrapporteringen er for dårlig, sier seniorrådgiver Stig Johansson i Direktoratet for naturforvaltning (DN) til nationen.no.

Desidert flest stengte vassdrag finner vi i Nordland. Hele 56 vassdrag er stengt for fiske i fylket. Hordaland og Finnmark deler andreplassen med 13 stengte vassdrag.

Her kan du se hvilke elver som er stengt for fiske. Se fylkesvis oversikt her.

DN og Norske Lakseelver, som organiserer grunneierne, er blant dem som trekker frem oppblomstringen av lakselus og rømt oppdrettslaks som årsakene til at villaksbestanden lider.

- Vi ser at vi har en overhyppighet av stengte vassdrag i Hordaland, som er det største oppdrettsfylket vi har, sier Stig Johansson i Direktoratet for naturforvaltning. Havbruksnæringa har tidligere sagt at den vil kjempe for villaksen på nettopp Vestlandet.

MilliontapFlere og flere lakseelver er blitt stengt de siste par årene. I 2010 var 117 lakseelver stengt for fiske. I fjor var tallet 120.

- Vi har ikke analysert om økningen er reell og om årsaken henger sammen med bestand. Vi tør ikke si hva årsaken er, sier Johansson i Direktoratet for naturforvaltning.

- Hvilke tilbakemeldinger får dere fra grunneierne som får elvene sine stengt?

- Det er litt forskjellig. De aller fleste har forståelse for begrunnelsen som legges til grunn. Noen synes det er strengt og vil ha åpnet vassdragene. Vi kan åpne vassdrag igjen hvis vi ser at elveeierlag har et skikkelig opplegg.

Elveeierne taper stort på at lakseelver er enten helt stengt eller underlagt strengere regler for fiske.

- Vi har estimert at elveeierne taper mellom 250 og 300 millioner kroner i året. Det er betydelige beløp, sier generalsekretær Torfinn Evensen i Norske Lakseelver, næringsorganisasjonen for rettighetshavere til fiske i vassdrag.

Les også: Tapte ti millioner på lakserømming

- Ser du på brutto nasjonalprodukt, er det ikke så store tall, men på bunnlinja snakker vi om en rik kilde til levende bygder. I den forstand at vi ikke har en John Fredriksen som tar ut utbytte og flagger ut til Kypros, sier Evensen til nationen.no.

Evensen er klar på at inntektene fra laksefiske kunne vært mye større.

- Hvis laksebestanden hadde vært vital i hele Norge og vi hadde tatt ut potensialet i sunne og livskraftige lakseelver, ville inntekten i hvert fall vært tre milliarder kroner fra fiskekort, overnatting med mer, sier Evensen.

Annonse

- AlvorligRådgiver Finn Erlend Ødegård i Norges Bondelag mener det er alvorlig at flere lakseelver blir stengt for fiskere.

- Laksefisket er en viktig inntektskilde for mange grunneiere. Vi vet at mange elveeierlag driver aktiv forvaltning. De følger med på fiskebestanden og bruker penger på fiskeforsterkning som laksetrapper. Når de mister inntekt, mister de i tillegg interessen, og det er synd både for laksen og grunneierne, sier Ødegård til nationen.no.

- En grunn til at elvene blir stengt for fiske er at det slurves med fangstrapporteringen. Hva sier du til det?

- Det må vi ta til oss. Vi vil at det skal være grunneierlag i elvene der det foregår fiske. Derfor har vi sagt ja til lovendringene om at det skal bli obligatorisk å organisere fisket i lakseførende vassdrag.Finn Erlend Ødegård sier oppdrettsnæringa må ta mye av skylden for at villaksen sliter.

- Oppdrettsnæringa ser ikke ut til å ha fått kontroll på verken rømming eller lakselus. Samtidig øker næringa i volum. Når andre tapsfaktorer er under kontroll, må vi se nærmere på oppdrettsnæringa. Vi stiller også spørsmål ved om myndighetene har gjort nok for å sikre at oppdrettslaks ikke rømmer.

Opprettsnæringa slår tilbake- Det er for lettvint å gjøre havbruksnæringa til skyteskive, sier informasjonssjef Øyvind A. Haram i Fiskeri - og havbruksnæringens landsforening (FHL).

- Saken er komplisert og har flere årsaker. Det fiskes mer enn før. Enkelte steder er fisket dårlig, andre steder, som i Finnmark, fiskes det for mye. Havforskere sier at det har vært tatt ut fisk på feil måte i mange år. Det er en viktig brikke, sier Haram til nationen.no.

Les også: Elveeierne bekymret for truet villaks

- Vi registrerer mindre lus enn før. Og selv om vi har et stykke å gå på rømming, har vi ikke hatt noen stygge hendelser så langt i år. Det er positivt. Men vi skyver ikke fra oss ansvar, og ønsker å bøte på de skader som måtte oppstå gjennom vårt miljøfond, sier Haram til nationen.no.

Felles fiskeforskriftSiden i fjor har Direktoratet for naturforvaltning laget nye regler for fiske etter laks, sjøørret og sjørøye. For strekningen fra og med Østfold til og med Sør-Troms er de nye reglene på plass. Reglene for Troms og Finnmark er ennå ikke vedtatt.

Regelendringene skal munne ut i en ny, felles forskrift.

Les også: Vil ha flere oppdrettsfjorder

- Det er snakk om relativt beskjedne endringer sammenlignet med dagens regler. Fisketiden kan bli endret med en uke i pluss eller minus i ulike regioner. Andre endringer i vår nye forskrift går på kvoter, døgnfredning i perioder av døgnet og spesielle redskapsbestemmelser som markforbud, sier Stig Johansson i Direktoratet for naturforvaltning.

Les mer om laks hos Nationen.no.

Neste artikkel

Norge importerer matvarer for 73 milliardar kroner 2019 - jordbruksvarer dominerer