Sandtrøen påstår at reduksjon av Statskogs areal vil redusere folks tilgang til skog og fjell. Dette er feil. Selv om Statskogs eierskap har blitt redusert under Regjeringen Solberg, økte det under Stoltenberg. Statskogs skogareal er derfor nå større enn det var før kjøpet av Borregaard Skoger i 2010.

Vi har i Norge også en allemannsrett som sikrer oss retten til å ferdes og oppholde oss i norsk natur. Naturopplevelsen er den samme, uavhengig av eierskap. Verken tilgjengeligheten eller opplevelsen vil endre seg.

Videre påstår Sandtrøen at privat eierskap hindrer folk flest i å oppleve jakt og fiske. Bare eierskap gjennom Statskog vil gjøre jakt og fiske tilgjengelig for alle. Men det har seg slik at Statskog ikke driver med veldedighet, men selger sine jakt- og fiskerettigheter til interesserte, slik som private eiere. Den store forskjellen ligger i at Statskog i motsetning til private aktører slipper å betale mva. Denne forskjellen svekker privates konkurranseevne, og presser prisene opp.

Dersom Arbeiderpartiet var opptatt av å sikre allmennheten mulighet til jakt og fiske, bør de avskaffe mva. på jakt og fiske for alle. Dette vil gjøre konkurransen om å utvikle gode tilbud lik for alle og gi private skogeiere økt evne til å investere i utvikling av jakt og fiskeprodukter. Men dette vil ikke Arbeiderpartiet.

Til sist påstår Sandtrøen at de gjennom Statskog vil videreutvikle norsk skognæring og sørge for industriutbygging. Men hvorfor er et statlig eierskap gjennom Statskog nødvendig for det? Skal en aktør som representerer 4 prosent av norsk avvirkning være en bærebjelke for norsk treindustribygging?

Nils Kristen Sandtrøen ønsker at Statskog skal bli for skognæringen, det Equinor er for oljenæringen. Statskog selger jaktrettigheter på 10 prosent av fastlandsarealet, og har 6 prosent av det produktive arealet. Equinor står for 70 prosent av Norges olje- og gassproduksjon. Å forvente at Statskog skal ha samme rolle som Equinor er ikke realistisk.

Norsk skogbruk har utviklet seg kolossalt de siste tiårene, og private eiere har gang på gang bevist at de er ansvarlige forvaltere av egen eiendom. Tømmervolumet har tredoblet seg de siste 100 årene. Skognæringen har også på eget initiativ utviklet sertifiseringsordninger for å ivareta miljøhensyn skogen. Frivillig vern-ordningen har også vist seg å være en suksess, og arbeidet om å nå Stortingets mål om 10 prosent vern er i gang.

Vi har lang tradisjon for privat eierskap i Norge, og skogeiendommer går oftest fra generasjon til generasjon innad i familien. Dagens skogeiere forvalter derfor ikke skogen utelukkende ut fra egen interesse, men også for neste generasjon. Det ligger i ryggmargen for de aller fleste skogeiere å overlate eiendommen i bedre stand enn da man selv overtok den. Akkurat det er viktig også for fellesskapet, siden vi snakker om lang tid fra en plante settes i bakken til treet kan hogges. Hvilke bedre incentiver for god og langsiktig forvaltning finnes det? Hvorfor har ikke Sandtrøen tillit til den selveiende private bonde og skogeier?

Dersom Arbeiderpartiet ønsker å videreutvikle norsk skognæring bør de tilrettelegge for de tusenvis av skogeierne som allerede arbeider for dette målet, ikke gi seg selv ufortjente konkurransefortrinn og ros.