Annonsørinnhold

Annonse

Mer honning til folket!

Både antallet birøktere og salget av norsk honning øker. Større fokus på KSL er både nødvendig og et ønske ifølge Honningcentralen.

FORNØYD: Erik Solheim Røhne, birøkter og driver av Sveen Vestre på Løten. Foto: Matmerk
FORNØYD: Erik Solheim Røhne, birøkter og driver av Sveen Vestre på Løten. Foto: Matmerk

Siden 2015 har antallet medlemmer i Honningcentralen økt fra ca. 900 til over 1600 i dag. I 2018 ble det produsert 510 tonn norsk honning, mot 450 tonn i 2017 og så langt i 2019 har salget av norsk honning økt med 10 %.

– Alle nye medlemmer får inngående informasjon om Kvalitetssystemet i landbruket (KSL) og vi har også satt krav til KSL ved deltakelse i NM i honning, sier salg- og markedssjef i Honningcentralen, Knut Tisthal.

ENDRING: I fjor ble navnet på den kjente honnigboksen endret fra «Ekte honning» til «Norsk honning». Foto: Matmerk
ENDRING: I fjor ble navnet på den kjente honnigboksen endret fra «Ekte honning» til «Norsk honning». Foto: Matmerk

Honningcentralen endret i fjor fra «Ekte honning» til «Norsk honning» på den lett gjenkjennbare boksen. Nyt Norge-merket ble også gjort større. Bakgrunnen var en brukerundersøkelse som viste at ca. 50% trodde all honning i butikkhyllen var norsk. Samtidig viste undersøkelsen av svært mange foretrakk at honningen var norsk.

– Vi fant det derfor viktig å ytterlig synliggjøre opprinnelse – både på den norske og på den importerte. Og salget av den norske honningen har økt betydelig etter at vi framhevet «Norsk» på boksen, sier Knut Tisthal

Erik Solheim Røhne er birøkter og driver Sveen Vestre på Løten. Sommeren har vært travel og variert, med alt fra stor svermtrang til bjørneangrep i bigården.

– Her på Løten var det uvanlig varmt rundt påske og regntungt i mai. Dette resulterte i en god del sverming og litt under middels med honning år, men det tar vi igjen neste sesong med flere kuber. Lyngtrekket har vært bra hos oss og vi har fått et godt honningutbytte på lyngen i år, forteller Røhne.

Økning av birøktere

Annonse

De siste årene har det også vært en stor økning i antall birøktere. Dette betyr økt tilgang på norsk honning og Honningcentralen har fokus på økt konsum av honning og på hvordan erstatte sukker med honning.

STOR ARBEIDSMENGDE: Det har vært et travel sommer for både bier og røktere. Foto: Matmerk
STOR ARBEIDSMENGDE: Det har vært et travel sommer for både bier og røktere. Foto: Matmerk

Økningen i antallet birøktere er i hovedsak mindre produsenter eller mindre gårdsbruk som velger birøkt som attåtnæring med salg av honning eller som driver birøkt knyttet til pollinering av bær/frukt på egen gård.

– Jeg tror dette har med økt forståelse for bienes viktige rolle som pollinatorer og mer kunnskap om biedøden i USA. Dette er en vekker om at vi må ta bedre vare på kloden vår og har klart en del å si for rekrutteringen av nye birøktere, sier Røhne

Skjerpet krav til KSL

Honningcentralen har hatt et skjerpet fokus overfor nye medlemmer på KSL. Alle nye medlemmer blir henvist til Matmerk og i tillegg har KSL vært et krav for å delta i NM i honning.

– Vi kommer til å skjerpe kravet om KSL ytterligere overfor nye medlemmer. Det er viktig både for hver enkel birøkter og for hele bransjen at kvaliteten på det vi leverer fra oss er på topp. Det er noe av det viktigste for å være konkurransedyktig, fortsetter Tisthal.

Å hindre sykdom og angrep fra skadedyr er noe av det aller viktigste innenfor birøkt. Dette er like viktig for en hobbybirøkter som for en næringsrøkter.

– Det aller viktigste sykdomsforebyggende tiltaket er at man har et kvalitetssystem som sørger for viktige hensyn og virkemidler mot dette! KSL ivaretar dette i høyeste grad, avslutter Tisthal.

Neste artikkel

Kun 1 prosent foretrekker importert kjøtt - og ribba skal være norsk