Dette er et annonseprodukt fra Tun Media produsert etter gjeldende retningslinjer

Annonse

Nå får praktfulle Rosekyrkja nytt liv

En håndfull lokale malere har tatt turen til Stordal for å lære seg tradisjonsmaling. Den vakre og godt bevarte Rosekyrkja skal istandsettes, og det skal gjøres på gamlemåten. Med naturlig pigment, kokt linolje og pensler laget av ekte grisebust.

Om vegger kan snakke, har de rosemalte lafteveggene i Rosekyrkja mye på hjertet. Kjente legender fra bibelhistorien er skildret i okergule og bondeblå tegninger, som dekker tak og vegger tett i tett. Ornamenter av roser, drueklaser og akantusranker rammer inn alteret og kirkebenkene.

Det var den tilreisende kunstneren Vebjørn Hammersbøen fra Hallingdal som dekorerte Rosekyrkja innvendig i 1799.

– Kunstneren har selv etterlatt en kvittering for malerarbeidet han har gjort, forteller Kristian Almås, og strekker en hånd mot en håndskreven tavle som henger høyt oppe på veggen over prekestolen. Her kan vi lese at arbeidet er utført i henhold til avtale, og det står skrevet hvitt på svart at han tok 50 riksdaler som betaling for jobben.

Kristian er tilsynshaver i Rosekyrkja, og deler av sin historiekunnskap med alle som har tatt turen innom den vakre kirka. Han betjener daglig forbipasserende turister som har stoppet i den lille bygda Stordal på Sunnmøre.

Kristian Almås er pensjonert lærer og underviste tidligere på skolen i Stordal. Der lå nøkkelen til kirka, og det var praktisk at Kristian låste folk inn og ut. Nå er han tilsynshaver og guide i Rosekyrkja. Foto: Bård Gundersen.

Tidkrevende arbeid

Restaureringsarbeidet med Rosekyrkja har pågått i ti år og vært både kostbart og tidkrevende.

– Den største jobben har vært den innvendige restaureringen av kirka. Dette arbeidet kostet rundt fire millioner, forteller Martin Nystad. Han er styreleder i Fortidsminneforeningen Sunnmøre lokallag.

Martin forklarer at limstoffet i den gamle malingen, brytes ned over tid, og dekoren måtte derfor renses og konserveres. Dette arbeidet begynte for ti år siden. Nå er det den utvendige restaureringen som står for tur.

Rosekyrkja er kjent for sine rosemalte veggmalerier, laget av kunstneren Vebjørn Hammersbøen. Foto: Bård Gundersen.

Verdifullt med profesjonelle fagfolk

– Sist kirka ble malt utvendig var for 20 år siden. Da ble den malt på dugnad, forteller Martin.

Han understreker verdien av at det nå er profesjonelle håndverkere som skal gjøre jobben med et så viktig kulturminne som Rosekyrkja.

– Bare denne utvendige restaureringen koster rundt 800 000 kroner, sier Martin.

Det er Fortidsminneforeningen som eier Rosekyrkja, og det var lokallaget på Sunnmøre som søkte støtte gjennom prosjektet Kulturminner for alle.

Kurs i tradisjonsmaling

Hvor: Rosekyrkja i Stordal

Kursholder: Cecilie Marie Breen

Yrke: Malermester og konsulent

Målgruppe: Lokale håndverkere

Prosjekteier: Fortidsminneforeningen Sunnmøre lokallag

Arrangør: Fortidsminneforeningen (Kulturminner for alle)

Støttet av: Sparebankstiftelsen DNB

Lokale malere fra firmaet Martin Uggedal AS er to dager på kurs med kursholder Cecilie Breen fra Fortidsminneforeningen. Foto: Bård Gundersen.

Kurs i tradisjonsmaling

En forutsetning for støtten er at det skal gjennomføres et kurs i tradisjonsmaling for lokale håndverkere. Det holdes av malermester og rådgiver Cecilie Breen, og gjennom to kursdager skal malerne innom tilstandsvurdering, valg av verktøy, skraping, blanding av egen linoljemaling og påføring av malingsstrøk.

– De gamle håndverksteknikkene er i ferd med å bli glemt. Jeg synes det er veldig viktig å videreføre den kompetansen jeg sitter på, sier Cecilie. Til daglig veileder hun private og offentlige eiere av gamle bygg, gjennom utfordringer knyttet til restaurering og istandsetting.

I tillegg er Cecilie en del av Fortidsminneforeningens ressursgruppe som består av 15 håndplukkede tradisjonshåndverkere. Alle i gruppa har spesialkunnskap innen tradisjonelle håndverksteknikker, og skal gi opplæring i forbindelse med restaureringsprosjekter, samt inspirere unge håndverkere.

Kursdeltakerne kommer fra det lokale malerfirmaet Martin Uggedal AS. De har også påtatt seg oppdraget med å male kirka helt ferdig.

Kvalitetssikring av eget arbeid

– Gjennom dette kurset blir vi tryggere på at arbeidet vi gjør, faktisk er det som er påkrevd. Det er viktig når en tar på seg jobb med vernede bygg som Rosekyrkja, sier Stig Gjerseth. Han er faglig leder i Martin Uggedal AS.

Annonse

Stig forteller at mange av firmaets malere er svært interesserte i å lære seg gamle maleteknikker.

– Det er jo de gode, gamle malermestrene som kan disse teknikkene, og kunnskapen slipper lett. Plutselig ligger de med nesen i været, og da hjelper det ikke å tenke at vi skulle sørget for å ha lært oss dette, sier Stig. Han forteller at i firmaet er de opptatt av å bygge kompetanse og å videreutdanne egne folk.

– Når vi er flere som vet hvordan en slik jobb skal utføres, er det enklere å gi en korrekt pris på arbeidet, legger Stig til. Han er svært fornøyd med å kunne ta på seg litt andre type maleroppdrag enn de pleier.

Kulturminner for alle

Mål: Redde kulturminner, samt å styrke og ivareta tradisjonelle håndverksteknikker

Støttet av: Sparebankstiftelsen DNB

Hvem kan søke: Eiere av kulturminner som står i fare for å gå tapt. Gjennomføring av kurs og formidling av tradisjonshåndverk er en forutsetning for støtte.

Kulturminnet må ha en allmenn tilgjengelighet

Søknadsfrist: 1. mars

Les mer på: fortidsminneforeningen.no

Vanja er en av deltakerne på kurset i tradisjonsmaling. Hun synes det er spennende å vurdere gamle underlag og få lære mer om historien bak teknikkene som ble valgt. Foto: Bård Gundersen.

Skrape, blande, male

Gjennom kurset får deltakerne innblikk i maleprosessen fra start til slutt. Mye av grunnarbeidet ligger i å tilstandsvurdere det gamle underlaget, skrape og gjøre klart flatene før de skal males på nytt.

– Jeg synes det er fascinerende hvordan vi kan bruke de samme teknikkene som ble brukt før, sier Vanja Brandal. Hun er en av malerne som har ankommet Stordal denne høstdagen, for å lære mer om tradisjonsmaling. Den erfarne maleren har kun malt med linoljemaling et par ganger tidligere.

Hun følger nøye med når kursholder Cecilie heller titanhvitt pigmentpulver og kokt linolje på en glassplate. Med store, runde bevegelser viser hun hvordan hun «river» pigmentene, og blander sin egen linoljemaling. Det er viktig at malingen blir jevn og klumpfri før den tas i bruk.

– For meg er det personlig utviklende å få gå på et slikt kurs, sier Vanja. Hun forteller at det er lite fokus på tradisjonsmaling i malerutdanningen, og at mye av det hun lærer her, er ny og spennende kunnskap for henne.

Martin Nystad er styreleder i Fortidsminneforeningen lokallag Sunnmøre. Han var en av dem som søkte om midler til istandsettingen, og er glad for at gjennom kurset får lokale malere kunnskap om tradisjonsmaling. Foto: Bård Gundersen.

Lokal kunnskap

– Uansett hvor mange bøker det skrives om dette temaet, vil det ikke kunne erstatte den kompetanseoverføringen som skjer her, sier Martin.

– Du lærer ikke hvilken vei du skal skrape, før du faktisk står her og gjør det. Du må kjenne det i hendene rett og slett.

Styret søkte midler på vegne av lokallaget Sunnmøre, og han understreker viktigheten av at en del av midlene brukes til å videreføre den håndbårne kunnskapen.

I tillegg til å være aktiv som styrer i lokallaget, jobber han som tradisjonshåndverker og driver egen gård i nabobygda Norddal.

– Jeg har viet store deler av mitt yrkesliv til å jobbe med fredede og verneverdige bygg, sier bygningsingeniøren, og forteller at interessen begynte tidlig.

– Vi har vært tradisjonsbundne i familien min. Uthusene var alltid fulle av saker og gamle ting som skulle tas vare på – en skikkelig skattkiste! Det var ikke mye som ble kasta der, ler Martin.

Miljø for tradisjonshåndverkere

– Det er veldig bra at yngre håndverkere setter av tid og ressurser til å lære seg dette håndverket, sier Martin. Han mener det er viktig at bransjen står sammen og samarbeider om restaureringsprosjekter.

– Det ligger mye kunnskap i gamle bygg. Det må vi utnytte og tilgjengeliggjøre, sier Martin. Han har ikke mye til overs for dagens hus som bygges med materialer som ikke holder i lengre enn 30 år. Det er misbruk av ressurser, mener han.

Rosekyrkja er et viktig kulturminne for den vesle bygda Stordal. Foto: Bård Gundersen.

Viktig kulturminne for bygda

Mens kursdeltakerne jobber videre med rett tynningsforhold for de ulike malingsstrøkene, strømmer det på med nye busslass av nysgjerrige turister.

– Vi er glade for å få turistene hit, forteller tilsynshaver Kristian, og tar alle vennlig imot. Inne i kirken minner han om tavlen fra kunstneren, hvor det står en hilsen om at ansvaret nå er overlatt til etterslekten.

– Jeg er jo født og oppvokst i Stordal, og ser på meg selv som etterslekten, så det forplikter, avslutter Kristian.

Neste artikkel

Gløder for smedyrket