Dette er et annonseprodukt fra Tun Media produsert etter gjeldende retningslinjer

Annonse

Fra trekkfullt og skjevt til varmt og romslig

Hvordan gikk det med samboerparet som valgte å rive huset fra 1700-tallet og bygge nytt Älvsbyhus? Vi dro til Skjeberg i Østfold for å se.

Yngve Falkensten sitter på Strandbekk gård og speider ut av kjøkkenvinduet i det nye huset. Han og familien flyttet inn for bare to måneder siden, etter å ha tilbrakt sommeren i båt. Han ser ned på Falkensten båthavn og den lille tarmen av Oslofjorden som svinger seg inn i retning Sarpsborg.

Huset som sto her før var bestemoren sitt. Det samme var plassen på venstre side av kjøkkenbordet. Ingen våget å ta plassen hennes. Nå er det han som har overtatt «sjefsplassen», som han kaller den. Han husker godt at bestemoren satt her og så på krusningene på vannet.

– Hun satt og tittet på sjøen og fortalte hvordan været skulle bli. Hun så det på hvordan vannet lå. Hun kunne si til meg at jeg måtte se å få klippet gresset selv om sola skinte fra knallblå himmel en dag. Da visste hun at det kom regn om et par-tre dager, og det slo ikke feil.

Samboeren Lise Lissner humrer litt i stolen ved siden av.

– Han holder på sånn sjøl, sier hun og etterligner stemmen hans: «Nei, nå må jeg klippe gresset. Nå er det gater i sjøen.»

Yngve forklarer at jevne krusninger på vannet betyr oppholdsvær. Hvis det oppstår stille partier, som gater, mellom krusningene, blir det væromslag. Det har bestemor lært ham.

Fuglene sørger for konstant underholdning gjennom kjøkkenvinduet. I tillegg får familien jevnlig besøk av et ekorn. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Ett års kamp for å få rive

Huset som sto her var i dårlig stand og er nå erstattet med et flunkende nytt Älvsbyhus. Paret regnet seg fram til at det ikke var økonomisk gjennomførbart å restaurere det gamle huset. Det ville koste minst dobbelt så mye som å bygge nytt, så de var helt enige om valget. Men enkelt har det ikke vært. Det var ikke byggingen som tok på – det var rivingen. Aller verst var kampen for å få lov til å rive i det hele tatt.

1700-tallshuset var ikke regnet som verneverdig, men siden det var så gammelt, var det registrert i såkalt verneklasse C. Dermed ble fylkeskonservatoren koplet inn.

Papirmølla involverte en rekke tidkrevende og dyre søknader. Over ett år og rundt 150.000 kroner skulle det koste før de fikk endelig svar. Heldigvis fikk de god hjelp av Roger E. Andersen, forhandler hos Älvsbyhus, uten at de måtte betale ei krone ekstra for det.

Den lille familien koser seg i sitt nye hus, og begynner å komme godt på plass. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Bodde i båten

Sist vi snakket med samboerparet, hadde de akkurat fått lov til å rive huset og sette opp nytt. I overgangsperioden skulle de bo i båten, en 42-fots Fairline.

– En 42-fots båt er en stor båt sånn fritidsmessig, men den blir jo liten å bo i, ler Yngve.

Lise husker tilbake til den dagen de flyttet inn i båten. De visste de skulle bo der i fire og en halv måned og hadde fått barnevakt hele helga for å komme seg på plass. Regnet plasket ned, og alt de bar inn i båten, ble søkkvått.

– Jeg husker jeg tenkte: «Og her skal vi bo i fire og en halv måned …» Jeg ble litt deprimert den helga der, altså.

Men så kom mandagen. Og sola. Den skinte til to dager etter de hadde flyttet inn i huset. Da kom det første regnet siden den vårhelga da alt så mørkt, vått og stusselig ut.

Etter en varm og trang sommer i båt, her paret ferdig med båtlivet for en stund. De elsker å være på sjøen, men akkurat nå er det det nye huset og den voksende familien som skal prioriteres. Det gleder alle sammen seg til. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Storfornøyd med nytt hus

Nå er Lise gravid med barn nummer to, og gleder seg til å kunne legge den nyfødte babyen på gulvet uten å frykte for frostskader, slik de gjorde i det gamle huset.

– Jeg er egentlig fornøyd med alt, men hvis jeg skal påpeke én ting, så er det varmen. Nå er det jo litt spesielt å sammenligne med det gamle huset, men det er virkelig godt og varmt her, sier Lise.

Selv om det lå mye historie i det gamle huset – særlig for Yngve – har ingen av dem angret på at det valgte å rive.

Annonse

– Det er klart det var vemodig. Likevel var det godt også, for da jeg begynte å rive, var huset faktisk i enda dårligere stand enn jeg hadde regnet med, sier Yngve.

Lille Silje (2,5) er stolt eier av sitt eget rom, men det er fortsatt tryggest å leke der mamma og pappa er. Foto: Magnus Knutsen Bjørke.

Sparte penger med mye egeninnsats

For å spare penger, valgte Yngve nemlig å stå for rivingen selv. Han hentet inn noen vennetjenester og litt hjelp fra kjentfolk i bransjen underveis, men ellers gjorde han all jobben selv.

– Med full jobb ved siden av har det blitt mange lange dager. Det var tider da jeg angret litt, sier han.

Han innrømmer at han nok var litt tidsoptimist. Etter hvert som datoen for levering av grunnmuren nærmet seg, hevet skuldrene seg stadig nærmere ørene, husker han.

Da grunnmuren ble levert noen dager for tidlig, var ikke tomta klar. Yngve sier han roet seg så snart han fikk tatt en prat med dem som skulle sette grunnmuren, men Lise husker best reaksjonen hans før den praten.

– Jeg skulle ønske jeg hadde filma den dagen grunnmuren kom. Da sto han bare og hoppet i båten, sier Lise.

Hun ser bort på kjæresten sin. De kan le av det nå. Det var ikke alltid like lett.

– Men jeg har lyst til å skryte av meg og deg. Hele denne byggeprosessen har faktisk styrket forholdet vårt, sier Lise.

Lise Lissner og Yngve Falkensten er strålende fornøyd med å være på plass i sitt flunkende nye hus. De valgte å rive og bygge nytt, og valget falt på husmodellen Edith fra Älvsbyhus. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Bedre plass med nytt tilvalg

Samboerparet har valgt husmodellen Edith, en bolig på 1,5 etasje med tre soverom og kjøkken. Huset kommer vanligvis med en takvinkel på 38 grader, men paret benyttet seg av et helt nytt tilvalg for å gjøre huset med tre rom og kjøkken enda større. Nå har de 167 kvadratmeter å boltre seg på.

Med en takvinkel på 34 grader, blir det høyere under taket i overetasjen. Det gir en litt annen profil på eksteriøret, men også bedre plass inne. Det siste er viktigst for Lise. Såpass viktig at det var en av de første tingene hun spurte om da de bestemte seg for å bygge Älvsbyhus.

– Jeg hadde egentlig litt panikk for skråtak, så det var en av de første tingene jeg spurte om. Jeg hadde ei venninne i Sverige som hadde valgt det, men da fantes ikke det tilvalget i Norge enda, sier Lise.

Samboerparet gikk for en 34 graders takvinkel, noe som gir bedre plass på overetasjen. Utbyggingen er i full gang. Her skal det bli to nye soverom, et bad, en liten bod og ei ekstra stue. Perfekt for ungene når de blir større, sier de. Foto: Magnus Knutsen Bjørke

Nå er parets nye hus et av de første i Østfold med denne tilvalgsmuligheten. Innredningen av overetasjen er allerede i full gang. Mens vi sitter på kjøkkenet, jobber iherdige snekkere med å få på plass to ekstra soverom, et bad, en bod og en liten stue.

– Jeg har en sønn på snart 15 fra før, så tanken er at han skal få sitt eget rom her oppe. Og jentungen kryper vel opp hit etter hvert som hun gror, hun også, sier Yngve.

Fullt hus på visning

Paret var så fornøyd med husovertakelsen at de åpnet dørene for en visning i regi av Älvsbyhus allerede to uker etter at de selv flyttet inn.

– Vi var her selv den første dagen, og det kom masse folk innom. Det var egentlig veldig ålreit, sier Yngve.

Han sier forhandler Roger Andersen var svært fornøyd med å få vist fram den nye husmodellen. Selv er de mest fornøyd med hjelpen de har fått av Älvsbyhus.

– Älvsbyhus, og særlig Roger, har vært helt suveren, sier Yngve.

De sliter med å sette ord på hva de er mest fornøyd med, bortsett fra å være ferdig.

– Jeg er egentlig fornøyd med alt, jeg. Jeg bare nyter det om dagen, sier Yngve.

Neste artikkel

Prisen på huset stemte på krona