Regjeringen vil utvikle et sentralt register for viktige jordbruksarealer av nasjonal interesse. De vil etablere et nytt kartgrunnlag over dyrkbar jord, lage jordbruksarealregnskap og registrere faktisk nedbygging, samt utrede en hjemmel i jordloven for å verne viktige jordbruksarealer.

Utbyggingspresset på de tre prosentene med dyrket mark i Norge er ekstremt høyt, slik arealer for matproduksjon er under press i hele verden. Å ta vare på matjorda er nødvendig for norsk matproduksjon, matsikkerhet og selvforsyning.

Ap/Sp-regjeringens nye tak for omdisponering av matjord ble varslet i Hurdalsplattformen: 2000 dekar i året. Nå konkretiseres tidsfristen: Målet skal nås innen 2030.

Les også

Regjeringa vil skjerpe jordvernet med ny lov

Da jordvernmålet ble justert ned fra 4000 til 3000 dekar i 2021 var ambisjonen å klare det i løpet av fire år, innen 2025. Nå mener landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) at man trenger sju år på å gå ned fra 3000 til 2000 dekar.

Alle vet det er vanskelig. Store samferdselsprosjekter vil ta mye også i årene framover. Det samme vil boligutbygging, arealkrevende næringsliv – og landbruket selv.

Det er på sin plass at også jordbruksnæringa tar ansvar ved å redusere egen nedbygging av matjord. Borch har derfor oppfordret Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag til å lage egne strategier for jordvern.

Men hovedansvaret for bevaring av dyrket mark ligger på hvert enkelt kommunestyres bord. Der står de i spagaten mellom nasjonale mål og lokal selvråderett. Alle kommuner ønsker om vekst, utvikling, næring og arbeidsplasser, som da ikke sjelden får forrang i mange arealkonflikter.

Med alle motstridende hensyn og store penger involvert, viser erfaringen at fromme, uforpliktende ønsker, oppmerksomhet og bevissthet ikke er nok for å opprettholde et reelt vern av dyrket mark.

Les også

Etter ni generasjoner gikk familiegården tapt for Magnus - slik vil regjeringa hindre at det skjer igjen

Hvorfor behandles ikke problemet med pengesterke utbyggere som kjøper opsjonsavtaler på jordbruksarealer i det hele tatt i den oppdaterte jordvernstrategien? Det burde vært tema, all den tid Hurdalsplattformen sier at regjeringen vil "vurdere forbod mot opsjonsavtalar på dyrka eller dyrkbar mark".

Det eneste riset bak speilet som foreløpig er varslet, er etablering av en hjemmel om jordvern i naturmangfoldloven. Det er bra. Det kan gjøre at kommunene faktisk må følge – eller bryter – et regelverk i arealforvaltningen.

Regjeringen øker pengepotten kommunene kan søke støtte fra til å lage egne, lokale jordvernstrategier og vil innen sommeren legge fram nye, nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Sandra Borch mener lokalpolitikerne med det får nye verktøy. Men holder det mot økonomiske avveininger?