Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ulvestriden gjør folk eitrende forbanna. Hvorfor er det slik?

Konfliktene rundt ulv har bare blitt verre og verre i Norge og i flere vestlige land. Det er det to grunner til, ifølge forsker Ketil Skogen.

Fakkeltog og ulveprotest i Oslo januar 2019. Foto: Vidar Sandnes

Denne artikkelen inngår i et samarbeid mellom Nationen og nettstedet forskning.no. Torgeir Gjendem Mortensen, som har skrevet denne artikkelen, er tilknyttet Forskningsrådet.

Den politiske støyen rundt ulven er både høy og økende i mange land. Det forteller sosiolog og seniorforsker Ketil Skogen.

Han har forsket på nordmenns forhold til det store rovdyret i en årrekke hos Norsk institutt for naturforskning (NINA).

I forskningen finner han to grunner til at ulven skaper så mye konflikt og engasjement som den gjør.

Det handler om ulv, ja, men også om en følelse av at hele livet på bygda er truet.

Mennesket har i tusener av år latt seg fascinere og skremme av ulven. Foto: Colourbox

Alle ulver skulle drepes

Vi starter med ulven, som kan oppleves som betydelig mer påtrengende enn andre rovdyr.

– Ulven oppfattes av mange som det ultimate villmarksdyret, men de er egentlig veldig tilpasningsdyktige, de opptrer i flokk og fremstår ikke alltid som sjenerte. Hvis du møter på en ulv og den ikke viker unna, kan den virke mer truende, selv om det ikke er aggresjon som ligger bak atferden, sier forskeren.

– Det er kanskje ikke tilfeldig at mennesket temmet akkurat ulven og ble til «menneskets beste venn». Minst én ulveart ble tam en gang for 15 000 år siden. Eller kanskje var det hele 40 000 år. Forskerne er usikre.

– Trolig levde ulven og mennesket side om side i lang tid, og rappet hverandres bytter og oppsøkte hverandre. Det er noe med ulven som gjør den annerledes enn andre rovdyr. Vi ser at ulven spiller en viktig rolle i mytologien i mange land.

Om mennesker i tusener av år har vært fascinert av ulven, har også forholdet endret seg fra periode til periode.

På midten av 1800-tallet skulle alle ulver felles i Norge, sammen med resten av landets store rovdyr.

Staten utstedte høye skuddpremier på blant annet gaupe, ulv, bjørn og gaupe. Rovdyrene skulle drepes for å verne om husdyr.

På få år gikk vi fra skuddpremie på ulv til at de ble totalfredet.

Ketil Skogen, forsker hos Norsk institutt for naturforskning (NINA)

Ulven fikk mektige venner

Det endret seg kraftig et drøyt århundre senere.

På 1960-tallet skyldte nemlig en miljøvernbølge over store deler av den vestlige verden, og den traff Norge særlig hardt. Vi var blant annet først ut med et eget Miljøverndepartement.

– Det skjedde veldig raskt. På få år gikk vi fra skuddpremie på ulv til at de ble totalfredet. Dette skjedde omtrent samtidig i mange europeiske land. Det ble innført alvorlige fengselsstraffer for å skyte ulv, forteller Skogen.

Det mytologiske rovdyret fikk plutselig noen svært mektige venner i politikken, som meislet ut en moderne naturvernpolitikk.

Den fikk mange venner i befolkningen også, noe den fortsatt har.

I en undersøkelse fra Rovdata i fjor svarte 57 prosent av de spurte at de liker at det finnes ulv i Norge, mens 24 prosent misliker det. Resten er nøytrale.

– Det er et tydelig flertall i befolkningen som synes det er flott med ulv i Norge. Også i utkantstrøk er det mange som er positive til ulv, sier Skogen.

Ketil Skogen er sosiolog og seniorforsker ved NINA hvor han har forsket på vårt forhold til ulven Foto: Forskningsrådet

Handler ikke om ulv

Annonse

Men det er likevel ingen tvil om at det er mange som ikke liker ulven.

Tidligere i år fylte ulvemotstandere fra steder som Lesja, Lom, Vågå og Valdres titalls busser og kjørte til Oslo. Flere tusen gikk i fakkeltog fra Youngstorget til Eidsvolls plass foran Stortinget.

Skogen mener mye av dette engasjementet egentlig ikke handler så mye om selve ulven. For mange motstandere er ulven heller et symbol på en utvikling mange i disse områdene ikke liker.

Blant alle faklene som lyste opp kveldsmørket, var plakater med budskapene «Rovdyr eller folk i distriktene?», «Uten beitedyr dør bygda» og «Skyt ulven», ifølge Aftenposten. I takt ropte demonstrantene «nok er nok».

Skogen har tilbrakt mye tid og gjort flere studier i lokalsamfunn i typiske utkantstrøk, både med fokusgrupper og intervjuer. Sammen med kolleger har han også gjennomført nasjonale spørreundersøkelser.

– Ulvepolitikken oppfattes å være tett forbundet med maktforholdet mellom by og land. Her blir ulven og ulveforvaltningen innvevd som konflikttema. Noen grupper på landsbygda – men ikke alle – føler at hele livet på bygda er truet, sier han.

– Det handler om følelsen av å miste råderetten av utmarken og den moralske kontrollen over naturressurser. Nå skal «alt» vernes, og mange som ikke direkte berøres selv, reagerer sterkt.

Møte med ulv har lite å si

Skogen understreker at mange på landsbygda liker ulv. I fjor gjorde han et interessant funn. En persons holdninger til ulv viste seg å ha veldig lite med egne erfaringer med ulver.

– Det er ingen automatikk i at om du personlig har møtt eller blitt skremt av en ulv, så har du en bestemt holdning til ulver. To identiske erfaringer med ulv kan tolkes og konkluderes på helt forskjellige måter av to personer. Begge får det samme adrenalinkicket og blir kanskje redd i øyeblikket, men den ene kan etterpå tenke på det som en flott opplevelse, mens den andre kan oppsummere det som veldig negativt. Det preger ikke noen av deres holdninger til naturvernpolitikk, sier Skogen.

Med andre ord: Personen som vil verne ulven, vil fortsatt gjøre det, mens ulvemotstanderen er fortsatt for å skyte flere ulver.

Ødelegger for jakt

Mye er blitt skrevet om hvor mange sauer på beite som hvert år blir drept av ulv. I fjor gikk antallet rovdyrdrepte sauer kraftig ned fra 2017, ifølge Miljødirektoratets rovbase.

Jerv drepte, som vanlig, flest sau og lam av rovdyrene. Deretter fulgte gaupe, ulv, bjørn og kongeørn. Totalt ble drøyt 2000 drept av ulv i fjor, omkring en promille av dyrene som er ute på beite.

– Det er imidlertid ikke primært beite-interessene som står for den sterkeste ulvemotstanden, forklarer Skogen.

Personer med jakthund er blant de mest negative, viser en rapport fra NINA.

Mellom 1995 og 2018 ble over 600 ulveangrep på hund registrert i Skandinavia. Av disse ble drøyt 400 drept.

– Ulv utgjør en fare for løse jakthunder. Om det er hunden eller ulven som starter bråket vet vi ikke, fordi hendelsene blir ikke sett. Men det er klart at jakthundene kommer dårlig ut i en slik slåsskamp.

Det merkes i lommeboka til grunneiere som tjener penger på at jegere kommer for å jakte i deres skoger.

– Det berører interessene til noen grupper som ikke plages av andre rovdyr.

Fakta

Forskningsdagene 2019

Denne artikkelen er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene, hvor årets tema er miljø.

Forskningsfestivalen arrangeres over hele landet og varer fra 18. september til og med 29. september.

Les mer om årets arrangement på forskningsdagene.no

Skarpe tenner og lys fremtid

Det er lett å forstå at man kan bli engstelig og redd av å møte på ulv, men hvor farlig er den egentlig?

– Det er et stort dyr med skarpe tenner, men det finnes nesten ikke kjente tilfeller der ulv går til angrep på mennesker i nyere tid, forteller Skogen. Det er noen kjente tilfeller i India, og det har vært noen episoder i Nord-Amerika. I India mistenker man at det har vært rabies i bildet, og i Canada vet man at ulver er blitt matet av folk, noe som har gjort at de ikke er redde for mennesker lenger.

Ulvens framtid i Norge

– Ulven er veldig tilpasningsdyktig, så det er utelukkende et politisk spørsmål, svarer Skogen når vi spør han om ulvens framtid i Norge.

Det kan være ulv i hele Norge, med unntak av på de høyeste fjellene. Det finnes tross alt ulv i kornåkre i Spania og antallet øker i Tyskland på tross av at landet ikke har noen ordentlige villmarksområder.

De siste årene har det vært omkring hundre ulver i landet. Skogen mener fremtiden til ulven virker lys.

– De befolkningsgruppene som er mest imot ulven, er på vikende front, på grunn av den sosiale og økonomiske utviklingen. Det er også et spørsmål om alder. Eldre er mer negative til ulv enn unge. Så ser du på demografiske utviklingstrekk går det helt klart i ulvens favør.

Neste artikkel

Mindre mikroplast fra oppdrettsnæringen enn fryktet