Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Svensk kamp om regjeringsmakt i gang

Det svenske valget er over, men kampen om regjeringsmakten er så vidt i gang. Ingen av statsministerkandidatene ville gi seg i løpet av valgnatten.

Statsminister Stefan Löfven avviste blankt kravene om å gå av som statsminister da han gikk på talerstolen under Socialdemokraternas valgvake like over midnatt. Hans parti er ennå landets største og ligger an til å få en oppslutning på 28,4 prosent. Foto: Jonas Ekströmer / TT / NTB scanpix

Statsminister Stefan Löfven blir inntil videre sittende ved makten i Sverige, men om to uker kan han måtte rydde kontoret.

Da stemmene fra 99,97 prosent av valgdistriktene var talt opp mandag morgen, hadde de rødgrønne partiene sikret seg et knappest mulig forsprang med 144 mandater mot 143 for partiene i den borgerlige Alliansen.

Bare 28.000 stemmer skilte de to blokkene, og statsviteren Mikael Gilljam anslår at det gjenstår å telle opp rundt 200.000 utenlandsstemmer og sene forhåndsstemmer. Det kan være nok til å forskyve balansen i borgerlig favør.

Kan bli stemt ut

Statsminister Stefan Löfven gjorde det natt til mandag klart at han inntil videre akter å bli sittende, til protester fra opposisjonen.

Alliansen og Sverigedemokraterna kan imidlertid lite gjøre før Riksdagen trer sammen 25. september.

– Om ikke Löfven selv går av, så får vi stemme ham vekk i løpet av noen uker, sier Moderaternas partisekretær Gunnar Strömmer i TV4.

Dersom Sverigedemokraterna støtter Alliansen, vil Riksdagens nyvalgte talmann måtte sondere terrenget og foreslå en ny statsminister.

Avhengig av SD-støtte

Ettersom ingen av blokkene har flertall, vil både Löfven og Moderaternas leder Ulf Kristersson være avhengig av støtte fra Sverigedemokraterna for å kunne danne regjering. Det er et parti de begge nekter å samarbeide med.

Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson gjentok mandag at han mer enn gjerne forhandler med alle og han understreket også at partiet er villig til å inngå kompromisser.

– Vi har 62 mandater, noe som innebærer at vi ikke kan få igjennom alt. Men jeg forventer innflytelse som står i forhold til størrelsen vår, sier han til Sveriges Radio.

Mandag morgen meldte NTB at valget er så jevnt at utenlandsstemmene og de sent innkomne forhåndsstemmene, til sammen 300.000 stemmer, kan bli avgjørende når de telles opp onsdag.

– Vi har i vente et politisk spill på høyt nivå, der begge sider kommer til å fremstille seg selv som den største vinneren for slik å få større legitimitet i kampen om statsministerposten, sa SVT s politiske kommentator Mats Knutson i natt.

Annonse

Lover ny regjering

Allerede mens de siste resultatene tikket inn natt til mandag, krevde Alliansen – de borgerlige partiene – at statsminister Stefan Löfven og hans rødgrønne regjering går av. Det blir ikke aktuelt, i hvert fall ikke før Riksdagen kommer sammen om to uker, svarte Löfven. Da skal den nye nasjonalforsamlingen stemme over statsministerens posisjon, og et flertall er nødvendig for å tvinge ham til å gå av.

Moderaternas leder og statsministerkandidat Ulf Kristersson har lovet sine velgere en ny regjering etter valget – uavhengig av om de rødgrønne blir større enn Alliansen. Skal Kristersson bli ny statsminister, trenger han støtte fra et parti utover Centerpartiet, Kristdemokraterna og Liberalerna, som sammen med Moderaterna utgjør Alliansen.

Moderaternas partileder Ulf Kristersson er fornøyd med fremdeles å være landets nest største parti (19,8 prosent), til tross for at ingen andre partier hadde større tilbakegang. Kristersson har lovet sine velgere en ny regjering. Foto: Henrik Montgomery / TT / NTB scanpix

Alle alliansepartienes partiledere står fast på at de vil kjempe for regjeringsmakt uten støtte fra valgvinnerne i SD. Likevel har ingen av dem uttalt seg om hvordan de vil sikre det nødvendige flertallet.

Utfordres av Åkesson

SD-leder Jimmie Åkesson mener Kristersson de neste ukene er nødt til å ta et valg dersom han skal kunne holde sitt løfte om en ny regjering: Enten samarbeide med Löfven på tvers av de tradisjonelle blokkene, eller gå i samtaler med Sverigedemokraterna.

Dersom Löfvens regjering får flertallet mot seg i Riksdagen 24. september, blir den sittende som overgangsregjering fram til en ny regjering kommer på plass. Riksdagens president innleder da samtaler med partilederne og fremmer til slutt fire statsministerkandidater for nasjonalforsamlingen.

Hvis ingen av forslagene blir godkjent, hvilket vil være første gang i svensk historie, skal det holdes nyvalg i løpet av tre måneder.

Selv om oppslutningen nok blir noe lavere enn målingene viste, har Jimmie Åkesson og Sverigedemokraterna gjort et svært godt valg. Nå ber Åkesson de øvrige partiene om å åpne for samtaler. Foto: Anders Wiklund / TT / NTB scanpix

Høy valgdeltakelse

Valgdeltakelsen i det svenske riksdagsvalget er beregnet til 84,4 prosent, 1 prosentpoeng høyere enn for fire år siden.

Ifølge offisielle tall har over 6,3 millioner av rundt 7,5 millioner stemmeberettigede avgitt stemme i årets valg.

Den laveste valgdeltakelsen de siste tiårene var i 2002, da 80,1 prosent stemte. I de tre påfølgende valgene har oppmøtet økt. Rekorden er fra 1979, da valgdeltakelsen ble beregnet til hele 91,8 prosent.

Svenskene er tradisjonelt mer trofaste ved valgurnene enn norske velgere. Til sammenligning var valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2017 på 78,2 prosent.

Neste artikkel

Motstanden mot abortendringer